Marit Wahlstedt

– Politisk kommunikasjon er bære­bjelken som sikrer ytringsfrihet, innsikt, kontroll og påvirkningsmulighet, sa Øystein Sæbø ved Universitetet i Agder da han innledet om demo­kratiske prosesser og nettbasert politisk kommunikasjon

e-demokrati

– Noe av bakgrunnen for at internett brukes til politisk kommunikasjon, er utfordringene vi ser i dagens demokrati, som minkende valgdeltakelse og at nye ­grupper deltar i mindre grad. Tradisjonelle møte­plasser

for politisk kommunikasjon forsvinner, og papiravisens betydning reduseres. I tillegg ser vi en tendens til at politikk endres fra hel­het til enkeltsaker. Til sammen utløser dette et behov for nye arenaer, hevder Sæbø.

Det er ulike former for e-demokrati, ifølge Sæbø. Han trekker blant annet fram kjerneapplikasjoner som chatteløsninger, diskusjonsfora, e-petisjoner, avstemningsløsninger og elektroniske valgløsninger.

– Ulike demokratiske formål gir ulike muligheter. Det er mange utfordringer i e-demokratiprosjektet. Det må inngå i en helhet. Tenk igjennom informasjons­behovet, oppfordrer han, sier Sæbø.

– Er informasjon organisert ut fra et innbygger­perspektiv? Det er viktig å huske at deltakelse krever bakgrunnskunnskap, poengterer Øystein Sæbø ved Universitetet i Agder.

Grønn teknologi

Teknologien er ikke et mål i seg selv, var et annet bud­skap på konferansen. Det er hvordan vi legger til rette for å utnytte de mulighetene den gir som er viktig.

– På tross av at bruken av IT står for to prosent av det globale CO2-utslippet, peker Benedicte Waaler på at IKT kan bidra til store miljøgevinster.

Waaler leder prosjektet Grønn IT i IKT-Norge. Hun poengterer at smart bruk av IT kan redusere de øvrige

98 prosent av CO2-utslippene med 20 prosent.

At grønn IT er en sterk trend nå, skyldes ikke minst at det gir energi­effektivisering. Waaler trekker fram smarte printerløsninger og videokonferanser som virkningsfulle tiltak. Samtidig advarer hun mot tendenser til «grønnmaling», og peker på at det må utarbeides metodikk for å skille de gode og de dårlige løsningene.

– Myndighetene må stille energi- og miljøkriterier for offentlige innkjøp

av tjenester og produkter. Pålagt miljørapportering i årsberetningen er et annet virkemiddel myndigheten kan ta i bruk, sier Waaler.

Brukeren viktigst

Et annet innlegg som traff deltakerne på hjemmebane, var foredraget fra Willy Dertz ved Universitetet i Agder om gevinst­realisering i offentlige IKT-prosjekter. Dertz peker spesielt på betydningen av at engasjerte brukere går foran i gevinstrealiseringsprosessen, og understreker at det er avgjørende å definere målbare gevinster og tydeliggjøre ansvar for resultater.

– Noen av de viktigste suksessfak­torene er sterk internt eierskap, bred del­takelse og balansert bruk av intern og ekstern kompetanse, mener Dertz.

Sårbar informasjon

Også sikkerhet og sårbarhet var tema. Kim Mathiesen i KPMG pekte på at vi er altfor lite bevisst på hva som kan skje – og er i ferd med å skje. Han peker på at færre alternative behandlingsmulig­heter for informasjon skaper enda større avhengighet. Spørsmålet er om det også fører til mindre kontroll. Mathisen går langt i å svare ja.

– Har vi kontroll på hvem som har tilgang til hva? All erfaring viser at det har vi ikke. Mange brukere har tilgang ut over det som er nødvendig, og en undersøkelse i de nordiske landene viser at en av ti fortsatt har IT-tilgang til sin gamle arbeidsplass ett år etter at de sluttet. Har du informasjon eller utstyr som har potensiell verdi, kan du være sikker på at noen er ute etter den, hevder Mathisen.

– Sårbarhet kan utnyttes på måter vi ikke har tenkt oss, og elektroniske overvåkningsoperasjoner kan infiltrere datamaskiner over hele verden. Kontinuitetsplan­legging er viktig; mål, strategi, risikovurderings­metodikk, handlingsplaner og revisjoner gir et godt utgangspunkt for å møte stadig voksende sikkerhetsutfordringer, understreker Mathisen.

Støtteordninger

Blant foredragsholderne var også Jens Nørve fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som peker på at endringsbildet på IKT-området gir felles utfordringer for offentlig sektor. Han er opptatt av å skape arenaer for samarbeid og deling, og snakker varmt om invol­vering, samordning og koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsmål.

Difi forvalter en til­skuddsordning på 60 mil­lioner kroner til digital ­­for­nying i kommunene. Kommuner, fylkeskommuner eller statlige virksomheter som gjennomfører prosjekter i samarbeid med kommunenivået kan søke om støtte på inntil 20 prosent av prosjektkost­naden. Det vil bli lagt positiv vekt på bruk av fri programvare. Neste søknadsfrist er 1. september.