vegard.velle@fagforbundet.no
De siste sju årene har helseutgiftene fordoblet seg. Livsstilssykdommer som kols, diabetes, fedme, demens, kreft, psykiske lidelser og rusavhengighet øker sterkt. Og regjeringen er redd for at helsesystemet bryter sammen, dersom intet gjøres. Regjeringen satser nå på å forebygge sykdommer i hjemkommunen i stedet for å reparere dem på sykehusene.
Hjelpen kommer for sent
– Helse-Norges største utfordring er at for mange ikke får hjelp tidlig nok, på et tidspunkt når små endringer kan utgjøre en stor forskjell. Helsevesenet griper ikke tak i tak i folk før det blir alvorlig, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Få kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på kroniske eller langvarige sykdommer. Det skal nå rettes på.
Behandling i hjemkommunen
Den nye samhandlingsreformen, utredet i stortingsmelding nr. 47, trår i kraft i 2012. Regjeringen ønsker en kraftig satsning på distrikts- og lokalmedisinske sentre. Pasienter skal få bedre behandling der de bor.
– Ikke alle kommuner vil ha muligheten til å etablere slike tilbud. Da må de samarbeide tettere om helsetjenestene, sier Hanssen.
For å sikre at arbeidet blir tatt på alvor skal samarbeidet mellom kommuner og helseforetak lovfestes, slik at folk slipper å bli kasteballer i helsesystemet.
Kutter i innsatsfinanseringen
Reformen finansieres ved at statens provisjonsbetaling til sykehusene, den såkalte innsatsstyrte finansieringen, reduseres fra førti til tretti prosent av sykehusenes inntekter. I 2009 ville dette beløpet utgjort 13 milliarder kroner.
– For mange av dagens sykehus spekulerer i hvordan de kan innrette behandlingen etter stykkprisfinansieringen. Derfor ønsker vi å knappe inn på denne finansieringsformen, sier Bjarne Håkon Hanssen.
Vil forbedre helsetjenestene
– Tanken i reformen er grunnleggende riktig og vil øke kvaliteten i helsetjenesten. Samhandlingsreformen legger opp til å styrke kommunenes ansvar for befolkningens helsetilbud. Den gjør det lønnsomt for kommunene å tenke helhetlig og forebyggende, sier Geir Mosti, første nestleder i Fagforbundet.
Mosti mener en behandling nærmere folks bosted er bra både for pasienter og pårørende.
– Dette krever en styrking av kommunehelsetjenesten – både på økonomi og kompetanse. Fagforbundet er positive til at den innsatsstyrte finansieringen går ned fra 40 til 30 prosent, sier han.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø