Ole Martin Larsen/Fagbladet

PC-ordning, bredbånd og bredbåndstelefoni. Mobiltelefoni, aviser og magasiner. Offentlig transport og GPS. Rabatter og fordeler på alt fra shopping og fitness til reiser og restaurantbesøk.

Alt dette tilbyr nå sjællandske Høje-Taastrup kommune sine ansatte, i tillegg til goder de har fra før som julegaver, feriehus, fysioterapi og kostveiledning.

Utgiftene trekkes fra bruttolønna, slik det er vanlig på det private arbeidsmarkedet.

– Vi utvider porteføljen av personalgoder fordi vi har som mål å være en attraktiv arbeidsplass. Derfor gjør vi hele tida det vi kan for å leve opp til det målet, sier Michael Ziegler, ordfører i Høje-Taastrup, på kommunens hjemmeside.

Attraktive

– Vi ønsker naturligvis å holde på og tiltrekke medarbeidere, og da kan vi ikke være dårligere enn andre, heller ikke det private næringslivet, sier Ziegler.

En rekke undersøkelser har vist at privatansatte har langt større tilgang på frynsegoder enn offentlig ansatte.

For eksempel har seks av ti privatansatte tilgang på privat helseforsikring mot seks av 100 offentlig ansatte, viste en undersøkelse dansk LO fikk foretatt i 2008. Ifølge en rapport fra FTF, det danske motstykket til Unio, fikk kommunalt ansatte frynsegoder for 0 kroner i måneden i 2005, statsansatte for 18 kroner og privatansatte for 300 kroner. Her var det vel å merke bare tatt med frynsegoder som ble registrert i lønnsstatistikkene – i virkeligheten mottok privatansatte det mangedobbelte.

Høytlønte, privatansatte menn har flest frynsegoder, lavtlønte, offentlig ansatte kvinner har færrest, viste LOs undersøkelse.

Fra privat til offentlig

Danske kommuner har ansatt tusenvis de siste månedene og dermed – i hvert fall på kort sikt – fått løst den store personalmangelen som har hersket i årevis. Årsaken er den økonomiske krisa som fører til at det danske private næringslivet sier opp folk. Og tendensen vil fortsette. Torsdag kunne dagbladet Børsen opplyse at fire av ti private bedrifter vil si opp folk det neste halvåret, mens bare en av ti vil ansette.

Nå handler det om å planlegge hvordan man kan holde på de ansatte når krisa er over. Og Høje Taastrup er en av kommunene som har luktet lunta.

Unngår flukt

– Mengden av frynsegoder har vokst kraftig på det private arbeidsmarkedet de siste fem åra. Politikerne har alltid vist til at det er skattebetalerne som finansierer offentlig sektor når vi har ymtet frampå om det urettferdige i dette, sier Dennis Kristensen, forbundsleder i Fagforbundets danske søsterforbund FOA til Fagbladet.

Han tror de nye tiltakene i Høje Taastrup er en del av en voksende tendens, der flere frynsegoder i framtida vil bli et viktig middel for å unngå at de ansatte søker seg over til det private for å få bedre vilkår.

– Ved fjorårets lønnsoppgjør fikk vi et lite, ekstra tillegg som kompensasjon for de voksende frynsegodene hos de private. Til våren er det lønnsoppgjør i privat sektor, og da antar jeg vi på grunn av krisa vil se en pause når det gjelder veksten i frynsegoder.

– Men når den økonomiske krisa lakker mot slutten, vil dette igjen for alvor bli et tema for oss. I løpet av få år tror jeg det vil bli stadig mer vanlig at offentlige arbeidsgivere vil tilby ekstra goder for å konkurrere om den begrensede arbeidskraften. Ellers risikerer det offentlige å få sementert inntrykket av å være et annenrangs arbeidsmarked. Fra vår side er det om å være pådriver for å støtte en større rettferdighet her, sier Dennis Kristensen.

Flere på gang

Utviklingen ble startet av den jyske Hedensted kommune i fjor, da kommunen innførte en rekke frynsegoder.

– Mitt inntrykk er at kommunene har sittet og ventet på dette startskuddet. Jeg tror at vi innen et år vil komme til å se personalgoder i mange kommuner, sa Hedensteds personalesjef Jesper Holm til FTFs blad Resonans den gangen.

Arbeidsmarkedsforsker Flemming Ibsen ved Aalborg universitet forutser en slags lemen-effekt blant kommunene: Av frykt for å bli valgt bort som arbeidsgiver, sier de at om de andre gjør det, må vi for sikkerhets skyld gjøre det selv også.