I statsbudsjettet har regjeringen lagt inn 273 millioner kroner til oppfølging av samhandlingsreformen. Av disse gis 230 millioner kroner til forebyggende helsetjeneste som frie inntekter til kommunene.
Penger før oppgaver
- I den fasen vi er i nå, er vi fornøyd med at det er avsatt midler til å følge opp reformen, sier Mette Nord i en kommentar til statsbudsjettet.
Om det er nok penger, er det foreløpig vanskelig å spå om, mener hun:
- Dette er en prosess. Kommunene får ikke ansvar for oppgavene før vi er i stand til å løse dem.
Planer og forsøk
I nåværende fase er det aller viktigste å lage gode planer for reformarbeidet, sier Nord.
Videreføring av forsøksprosjekter er en del av planleggingen, understreker hun.
- Dette er prosjekter som fanger opp problemer og kritikk som er avdekket gjennom revisjonsrapporter, så det er avgjørende å fullføre disse sier Nord.
Lokalmedisinske sentra
I budsjettet foreslås det å videreføre 96 millioner kroner til samhandlingstiltak fra 2009. Av disse skal 33 millioner gå til utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, og 8 millioner kroner til sykestueprosjektet.
Regjeringen foreslår også å videreføre 50 millioner kroner til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre og 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet.
- Årets statsbudsjett synliggjør at regjeringen er villig til å videreføre og stimulere arbeidet med Samhandlingsreformen. Det er vi godt fornøyd med, sier Mette Nord.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte