Tre av fem arbeidstakere har opplevd vold eller trusler om vold på jobben, viser en ny undersøkelse fra Fafo. Rapporten, som er laget på oppdrag fra LO, er basert på en undersøkelse blant arbeidstakere som jobber i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner.
Rapporten viser at flere utsettes for vold nå enn tidligere. Siste sammenlignbare undersøkelse er fra 1996.
En gang er nok
Flere kvinner enn menn er utsatt for vold og trusler, og det skjer hyppigere på institusjoner enn i hjemmebaserte tjenster, i dagtilbud eller åpen omsorg.
Å se på hyppighet alene kan imidlertid tilsløre alvoret. For som Fafo-forsker Jørgen Svalund pekte på under framleggelse av rapporten:
- Om du blir hardt skadet, kan én gang være nok.
Ulike årsaker
Rapporten dokumenterer at det i de fleste tilfeller er det brukernes atferd og sykdom som er årsaken til at de bruker vold mot ansatte.
- Dette er det viktig å merke seg, sier Kjellfrid Blakstad som understreker følgende:
- Årsaken til voldsutøvelsen er ikke at den enkelte arbeidstaker er håpløs og ikke kan jobben sin.
Deltid et problem
Blakstad ser flere utfordringer som må tas tak i for å bedre forholdene for de ansatte:
- Vi vet at det kan ha en negativ effekt på kvaliteten i tjenestene når det er mange som jobber deltid.
Rapporteringssystemene ved vold eller trusler er heller ikke gode nok, mener hun:
- Når man rapporterer uten at det skjer noe, slutter man å rapportere.
Hva må gjøres?
Arbeidsmiljøloven sier klart at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for de ansattes trygghet. Likevel er det bare et mindretall av volds- og trusselforekomstene som rapporteres til verneombud.
Forskeren bak rapporten er klar på at dette ikke er godt nok:
- Det settes ikke av ressurser nok i forhold til arbeidsmiljølovens krav, og verneombudenes rolle og posisjon i forhold til dette er ikke sterk nok, sier Svalund.
FO og Fagforbundet på banen
KS som arbeidsgiver har et klart ansvar for å følge opp resultatene fra rapporten. Verktøyet «Trusler og vold på arbeidsplassen» er laget for at den enkelte arbeidsplass selv skal kunne iverksette hensiktmessige, forebyggende tiltak.
Randi Reese, forbundsleder i FO, peker på at man på tradisjonelle mannsarbeidsplasser for lengst har fått ordninger for å sikre arbeidstakerne.
- Når må kvinnedominerte arbeidsplasser på dagsorden i forhold til arbeidsmiljøet, sier Reese.
Løsningen her ligger ikke i hjelm og vernesko, men kanskje kan man lære av «manneyrkene» likevel:
- Jeg tror vi kan lære mye av politi og brannvesen, av hvordan de jobber med å debriefe sine ansatte, sier Kjellfrid Blakstad.
FOREBYGGER: Harald Elgsaas gjør ren en skorstein i Krsitiansund. Fra om med nå heter han og hans kolleger brannforebyggere.
Kathrine Geard
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Lill Sverresdatter Larsen
Nanna Aanes Wolden
Renholder Solveig Samulelsen opplevde at butikkunder applauderte da hun vaska i en klesbutikk, som takk for jobben hun gjorde. – Det gjør noe med deg som renholder, sier Samuelsen.
Ida Bing
Billedtekst: – Jeg er fornøyd med at ambulansearbeidere står på lista over dem som skal prioriteres for å få vaksine. Men renholdere og portører bør nok også i enkelte tilfeller stå i første rekke for å få vaksine, mener Iren Luther.
Birgit Dannenberg
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl Sandmæl håper at folk er motivert til å ta grep om egen sparing.
STIG B. FIKSDAL