Fagbladet

- Selv om UDIs budsjett i forhold til denne gruppa er styrket, er det på langt nær nok til å gi disse barna et like godt tilbud som øvrige barn i Norge, sier Trygve Augestad, leder av inkluderings- og flyktningseksjonen.

Norsk Folkehjelp syns også det er beklagelig at regjeringen ikke opprettholder intensjonene om å motta 1500 overføringsflyktninger årlig. I budsjettforslaget er tallet nå redusert til 1120, og nedgangen begrunnes med at det nå kommer så mange asylsøkere til Norge.

- Det er urimelig at dette skal gå utover flyktninger som i årevis har ventet på en trygg havn, sier Augestad. - Mange dem lever i kummerlige forhold i dårlig drevne leirer. Norsk Folkehjelp mener at antallet overføringsflyktninger heller burde økes til 3000.

Positivt med kompetansemottak

Et tiltak som blir svært positivt motatt i Norsk Folkehjelp, er etableringen av kompetansemottak. - Dette er noe vi har slåss for i mange år. Det vil være et viktig bidrag til å øke kvaliteten på botilbudet som asylsøkere får i Norge, sier Augestad.

Opprettelse av omsorgssentre i Afghanistan og Irak, et tidligere politisk utspill fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er også en ny post i budsjettet.

- Norsk Folkehjelp er ikke prinsipielt imot å returnere ungdom til barnevernsinstitusjoner i hjemlandet dersom kvaliteten og sikkerheten er god nok. Vi er imidlertid litt usikre på om det er mulig å bygge sikre omsorgssentre i for eksempel Kabul, sier Augestad.

Lite til forebygging

Trygve Augestad påpeker at økningen i statsbudsjettet på dette området i hovedsak går til å møte utfordringene når det gjelder bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommunene.

- Det er en reell økning i satsene for engangsstøtte pr. person til bosetting. Det er bra, for vi trenger fortgang i dette arbeidet, sier han. - Det er bare synd at det ikke følger med flere midler til å berede grunnen for bosettingen.

Fagforbundet er medspiller

I samarbeid med Fagforbundet har Norsk Folkehjelp i flere år gjort en innsats i forhold til den norske majoriteten for å endre holdningene til flyktninger og asylsøkere.

- For eksempel går bare ti prosent av de 15 millioner kronene som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har til lokale tiltak, til holdningsarbeid og antirasisme. Ti millioner brukes på problematikken rundt tvangsekteskap, som selv om den er viktig, er en sak som kanskje bare har rundt 500 personer som en potensiell målgruppe. Det blir en overfokusering på det negative - som vi også så i Soria Moria II og under valgkampen - og dette følges altså opp i budsjettet, sier Augestad.

- Det samme ser vi når det gjelder identitetsløse asylsøkere. Det er vel og bra at det settes av ressurser til et statlig dokumentasjonssenter, men igjen - det er det negative som kommer mest fram i den offentlige debatten. Inntrykket vi sitter igjen med er at det er ni av ti asylsøkere som ikke har id-papirer; sannheten er at det er ni av ti som har papirene i orden, avslutter Trygve Augestad.