Frivillig redningstjeneste på nødnettet
Frivillig redningstjeneste skal inn på det nye nødnettet. Regjeringen vil bruke 9,8 millioner kroner neste år på utstyr til frivillige organisasjoner.
ola.tommeras@fagforbundet.no
I løpet av 2015 skal Nødnett være landsdekkende. Direktoratet for nødkommunikasjon får bevilget mer enn 1,2 milliarder kroner til utstyr i 2014, for å iverksette utbyggingen av Nødnett trinn 2. I løpet av 2015 skal det nye sambandet være landsdekkende.
Viktige brukere
9,8 millioner kroner er en liten, men viktig del av kostnadene til det nye nødnettet. 22. juli-rapporten viste et klart behov for at de frivillige redningsorganisasjonene er på samme kommunikasjonskanal som brann og politi. Tidligere i år foreslo regjeringen at organisasjonene tas opp som brukere av Nødnett.
Staten vil nå dekke førstegangsinvesteringer til brukerutstyr og kostnadene knyttet til drift av løsningen. Norsk Folkehjelp, Røde Kors Hjelpekorps, Norske Redningshunder og Redningsselskapets Sjøredningskorps vil umiddelbart få overta utstyr de har hatt til lån på permanent basis. Dette dreier seg om 140 bærbare radioer i første omgang.
Direktoratet for nødkommunikasjon skal skaffe nødnettradioer til fordeling blant blant frivillige organisasjoner som deltar i redningstjenesten i resten av landet.
Nødnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner.
Nettet skal bygges ut i hele landet og ferdigstilles i løpet av 2015.
Alle som skal bruke Nødnett må ha egne, godkjente Nødnettradioer.
Årlig går allerede mer enn 500.000 samtaler over Nødnett.
Hovedtillitsvalgt Arne Hernes er selv ansatt på Nav-kontoret der to ansatte ble knivstukket.
Nav-ansatt drept på jobb: – Ingen grunn til å tro at de ikke har tenkt på sikkerheten, sier tillitsvalgt
Linn Aslaksen Neset har drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun var liten.
Anita Arntzen
Ambulansearbeider Linn: – Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»
Emmie Olivia Kristiansen
Sjekk om du har riktig lønn: Her er det du må vite
Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober
Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.
Tri Nguyen Dinh
Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut
Foretakstillitsvalgt Hege Trana frykter konsekvensene av de store kuttene, og at det går ut over både pasientene og de ansatte.
Bastian Øien Alstad/Namdalsavisa