Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Titusener av mennesker vil trenge transport opp til Holmenkollen under ski-VM. Men hvilket t-banemateriell skal frakte dem dit?

For å stille med nok vogner, vurderer Jøran Kallmyr, Oslos byråd for samferdsel og miljø, å bruke både de moderne MX-vognene og de gamle

T-2000-vognene. Men Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) er i ferd med å vrake de gamle vognene. Ifølge KTP vil den siste røde vogna være kondemnert sommeren 2010, et halvt år før VM.

De ulike virksomhetene som eier, leier ut, administrerer, kjører og reparerer vognene snakker ikke med hverandre.

I verste fall risikerer arrangørene å stå uten nok transportmateriell under VM fordi t-banevognene som skal frakte folk, er kondemnert eller ikke holder mål.

Frp-byråd mot Frp-byråd

Jøran Kallmyr sier til Fagbladet at det ikke er riktig at T-2000-vognene skal vrakes i løpet av 2010.

– Kostnadsberegningene for opprustningen av Holmenkollen­banen bygde på at T-2000 skulle utgjøre hverdagstilbudet. Dermed er det foreløpig ikke anskaffet nytt materiell til Holmenkollenbanen, sier Kallmyr.

Andre har derimot forstått dette helt annerledes: Samferdselspolitikere fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt sier de har oppfattet bystyresaken de var med på å behandle slik at de gamle T-2000-vognene skulle kasseres og erstattes med mer moderne materiell.

Kallmyrs partikollega Peter N. Myhre la fram saken da han var byråd for samferdsel og miljø i Oslo. Myhre sier til Fagbladet at planen hele tiden har vært å vrake alle de gamle vognene.

– Det blir ikke aktuelt å beholde T-2000-vognene. Da må vi også beholde det gamle vognverk­stedet, noe som blir vanvittig dyrt. Det er helt meningsløst å fortsette med T-2000 og alle vedlikeholdskostnadene som følger med en så liten vognserie, sier Myhre, som nå er stortingsrepresentant for Frp.

De gamle vognene skal ut

Ledere med ansvar for kollektivtran­sporten i Oslo er forvirret over signalene om å bruke T-2000-vognene.

– De gamle vognene skal ut. Vi bygger våre planer på de moderne MX-vognene, sier Leif Johan Øverland, styreleder i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP).

– Dette har ligget i kortene hele veien. I de innspillene jeg kjenner til, er det ikke kommet noen signaler som tilsier at vi skal kjøre noe annet enn MX-vogner, sier han.

Advarer mot gamle vogner

De som kjenner de gamle vognene, advarer mot å bruke dem til normaltrafikk på Holmenkollbanen:

– T-2000 har vært et problembarn i hele sin levetid. Siden serien er så liten, tar det uendelig lang tid å skaffe reservedeler. Til tider er det umulig. Vi har reparert, reparert og reparert, forteller Alf Veland, direktør for verksted­enheten til KTP.

Veland tror det vil koste rundt femti millioner kroner å pusse opp tolv av vognene, det vil si fire millioner per vogn. Da vil de kunne gå i femten år til.

Alternativet er å kjøpe femten nye MX-vogner til en pris på rundt 250 millioner kroner. En slik beslutning er det sannsynligvis flertall for i bystyret i Oslo.

– Vi jobber etter en plan hvor de gamle røde vognene skal utfases sommeren 2010. Noe annet har vi ikke fått beskjed om. Og heller ikke penger til, sier Alf Veland.

Oppgitt tillitsvalgt

Rune Aasen, som leder Oslo Sporveiers Arbeiderforening, er oppgitt over Kallmyrs nye signaler om at gammelt materiell likevel skal pusses opp og brukes.

– T-2000-vognene er noen vrakvogner. Kallmyr ser nå resultatet av en kollektivtransportorganisering som bærer preg av ulike interesser. Ruter og Vognselskapet AS burde vite at vognene har store problemer. De feilinformerer politikerne i Oslo, mener Aasen.

Bystyrets klare vedtak om at Holmenkollbanen skal tilpasses handikappede brukere, er i ferd med å bli brutt. Verken bystyrepolitikerne eller samferdselskomiteen er informert.

Ifølge samferdselsbyråd Jøran Kallmyr er alt i orden: – Så langt det er praktisk mulig, legger vi til rette for handikappede på alle stasjonene vi pusser opp, sier han.

Verken tid eller penger

Men når Fagbladet ringer til Kollektivtransportproduksjon AS, som er byggherre for prosjektet, har de en annen historie å fortelle.

– Det fins verken tid eller penger til universell utforming av stasjonene på Holmenkollbanen. Det eneste stoppe­stedet som vil være fullt ut tilpasset handikappede, er Holmenkollen, sier Bjørn Holthe-Andersen, prosjektsjef for utbedringen.

Kollektivtransportproduksjon AS er klar over bystyrets vedtak.

– Jeg kjenner til at bystyret har ønsket universell utforming, men det er en stor utfordring. Der vi får det til, vil vi gjøre små tilpasninger, sier Holthe-Andersen.

Reagerer med vantro

Norges Handikapforbund reagerer med vantro når de får høre at stasjonene på Holmenkollbanen ikke blir tilpasset for bevegelseshemmete.

– Det er jo ganske fantastisk. Her fins det vedtak og handlingsdokumenter for å legge til rette for universell utforming i denne byen. Og så ruster kommunen opp banen, men tar ikke hensyn til de handikappede! sier Birger Nymo, tilgjengelighetskonsultent i Norges Handikap­forbund.

– Vi sitter i møte etter møte. Jeg føler vi blir holdt for narr. Vi har møtt t-baneselskapet, Ruter og andre som har med saken å gjøre, forteller Birger Nymo, som mener dårlig kommunikasjon mellom etatene er en av årsakene til at det er vanskelig å finne tilfredstillende løsninger.

– Det er jo vanntette skott mellom de ulike etatene. Den ene har ikke peiling på hva den andre gjør. Den ene etatsjefen skylder på den andre. Alle skal de holde budsjettene sine, og vi møter en total ansvarsfraskrivelse når det gjelder universell utforming, sier Birger Nymo i Norges Handikapforbund.