Grip samtalen

Utvidet skoledag presser SFO-hverdagen for både barn og voksne fordi flere klassetrinn kommer samtidig. Likevel; oppi perling og stylting legger de ansatte ved Kaiskuru SFO vekt på å rydde rom for barnesamtalen.

2009102309050420131214134828

titti.brun@fagforbundet.no

Stylter, ballspill, lego, perling og blanke ark ligger klart når barna stormer inn etter skoletid. Men i tillegg satser de voksne på Kaiskuru nær­miljøsenter å utnytte mulighetene for gode samtaler. Og det på en systematisk måte, slik at det er mulig å følge opp barnas beskrivelse av SFO-hverdagen. Alta kommune er med i Kvalitetskommuneprogrammet, og fem av byens SFOer er ett av satsings­områdene.

– Vi er blitt enda mer bevisst på kvalitet på tjenesten. Vi klarer ikke gjøre store omveltninger, men systematiske små grep hever hele teamet, sier SFO-leder Einar Lyng Johansen. Han mener at de ansatte har mange ideer om hvordan kvaliteten kan heves. Ideene må fram og virkeliggjøres.

Ikke en barnehage

Kvalitetskommuneprogrammet innen SFO startet med en kartlegging både hos ansatte og foreldre. Den avdekket et gap mellom hva foreldrene forventet og trodde barna skulle få, og det som reelt er mulig å tilby innen SFO-tjenesten. Mange foreldre hadde andre forventninger til tjenesten. Oppfattelsen av hva kvalitet er, påvirker hvor fornøyd de er med tilbudet, helt uavhengig av hva tilbudet er.

– Hvis forventningene er for høye, så må jo folk bli skuffet. Særlig de nye førsteklasseforeldrene forestilte seg at SFO lignet på barnehagen. Det stemmer jo ikke i forhold til hva vi kan tilby med vår bemanning, forteller Lyng Johansen.

Fotofortelling

Derfor lagde SFOen en foto­historie om SFO med bilder av aktiviteter og viktig informasjon. Den ble vist for foreldrene til de nye førsteklassingene våren før skolestart.

– Vi lærte at det skulle lite til for å få en effekt. Og at bilder sier mer enn mange ord. Tilbakemeldingene var positive; mange følte seg mer beroliget.

– Vi må lære opp foreldrene hva SFO er. Informasjon før skolestart er første skritt mot en felles forståelse av hvilken tjeneste SFO tilbyr, sier Lyng Johansen.

I tillegg har SFO kontaktmøter med foreldrene. Disse møtene er lagt samtidig med skolens kontaktmøte, slik at foreldrene slipper å møte flere ganger. Møtene bygger på foto og barnesam­talene.

– Først når vi har en felles forståelse av tjenesten, kan vi aktivt arbeide for å bedre kvaliteten og følge opp forslag og ideer fra foreldrene, mener SFO-lederen.

Perlende nærvær

Inne i det kombinerte kontor- og arbeidsrommet får Ottar Nielsen hjelp av barne- og ungdomsarbeider Laila Pettersen. Perlejobben er gjort. Nå må perlene strykes fast. En situasjon som kunne blitt benyttet til en barnesamtale dersom ikke Fagbladet forstyrret konsentrasjonen. Pettersen er fornøyd med å få ansvar for oppfølging, og å være tettere på skolen nå enn tidligere.

– Vi følger våre faste barn gjennom hele dagen. Det fører til at vi generelt har en mer forutsigbar arbeidsdag, og har mer mulighet til å påvirke.

Mangehodet troll

Alta kommune har «nærvær gir kvalitet» som ledetråd i sine kvalitetsprosjekter. Målet er bedre kvalitet på tjenestene gjennom økt medvirkning fra både brukere og ansatte – som også skal føre til mindre sykefravær.

– Vi har fokus på to ting: Hva gjør at vi ønsker å være på jobb, og hva gjør at vi holder oss friske? sier Britt Gunnberg som er prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet i Alta.

Sykefraværet i kommunen har gått ned på de arbeidsplassene som aktivt deltar i prosjekter.

– Men sykefravær er et mangehodet troll, det har mange årsaker. Det er viktig at lederne har gode verktøy og tar dem i bruk, sier Gunnberg.

Forventningsgap

I tillegg til de fem største SFOene, har også hjemmetjenesten, et sykehjem og renholdstjenesten prosjekter lokalt på arbeidsplassen. Også innenfor hjemmetjenesten avslørte kartleggingen at brukere og pårørende hadde helt andre ideer om hva tjenesten faktisk tilbyr enn det som er virkeligheten. Delvis hadde innbyggerne for store forventinger, delvis visste folk lite om hjemmetjenesten.

– Det var overraskende hvor lite folk visste. Nå har vi laget en informasjonsbrosjyre om de hjemmebaserte tjenestene.

Hemmelig klubb

Prosjektleder Gunnberg er pådriveren som formidler gode ideer videre. På Komsa SFO har de startet 3KK, en hemmelig klubb for tredjeklassingene. Her får elevene oppleve hvordan et demokrati fungerer ved å lære å ta beslutninger og respektere hverandre og andres meninger.

– Tredjetrinnet trengte noe spesielt for dem. De ansatte tok grep og 3KK ble skapt. Nå har andre SFOer adoptert ideen, sier Gunnberg, som vektlegger at kvalitetsbevissthet er en never ending story.

Men på Kaiskuru SFO går dagen mot slutten. Lille Ottar bærer hjem sin perlegave. Odd Kristian har nesten gått helt alene på stylter. De voksnes nærvær er tydelig. Begge barna er blitt sett i dag.

Kvalitets­kommune­programmet bygger på et aktivt samarbeid mellom politisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen. Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass.

Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring.

Fritt fram for ildsjeler lokalt på arbeidsplassen, som har gode ideer for å yte en bedre tjeneste.

Et hovedmål er å redusere sykefraværet i kommunesektoren.

Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut 2009. 140 kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør det over halvparten av landets befolkning.

Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennom­gående bedre enn snittet i kommunene for øvrig.

Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy