Helse avhengig av bosted
Er helsa di avhengig av hvor du bor? Ja, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Innbyggerne i nord kommer dårligst ut både når det gjelder helse og helsetilbud.
sidsel.hjelme@fagforbundet.no
Alle skal ha det samme helsetilbudet uansett hvor i landet de bor. Dette er en overordna målsetting for velferdsstaten. Likevel er det store regionale forskjeller i helse og helsetilbud, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Ulikhetene gjelder både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Ulikhet tross opptrapping
Med opptrappingsplanen for psykisk helse har det skjedd en kraftig økning i antall døgnplasser for unge innen psykisk helsevern.
Prioriteringen av unge har medført at forskjellen på tilbudet mellom regionene er blitt mindre de siste årene, men likevel er det forskjeller.
Antall døgnplasser har økt i alle regioner, unntatt Helseregion Sør-Øst, men det er store variasjoner i liggetid.
I Helseregion Sør-Øst er liggetiden per innleggelse 51 dager, mens Helseregion Midt-Norge har 22 dagers liggetid.
I alle regioner tillegg har det vært en markant økning i antall polikliniske konsultasjoner.
Oftere til lege
Antall årsverk utført av leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten øker fra år til år, og stadig flere av oss går til legen oftere.
Hver femte pasient konsulterer allmennlegen mer enn fem ganger i året. Dette er en dobling i legebesøkene på ti år, og utviklingen er den samme i alle landsdeler unntatt Trøndelagsfylkene.
Sykere i nord
Regionale ulikheter i helse gjenspeiles også i hvordan vi vurderer egen helse og i dødelighetsstatistikken.
Folk i nord rapporterer selv om dårligere helse enn de andre landsdelene. Nordland, sammen med Sogn og Fjordane og Telemark, har flest liggedøgn på sykehus - men dette gjenspeiler ikke bare sykdomsbildet, men også alderssammensetningen i befolkningen.
På flere sykelighetssatistikker kommer de nordligste fylkene dårlig ut. Her er flere røykere, flere som rammes av hjerte- og karsykdommer, og flere hull i tennene enn i landet for øvrig. Den egenrapporterte helsetilstanden er også dårligere: Folk i Nord-Norge vurderer sin egen helse som dårligere enn de som bor i andre landsdeler.
Ikke entydig
For 20 år siden var dødeligheten i hovedstadsområdet nest høyest i landet. I dag har Oslo og Akershus nest lavest dødelighet, og ingen andre landsdeler har hatt tilsvarende reduksjon i dødelighet.
Årsaken kan være at nedgang i røyking kom tidligere i hovedstadsregionen enn i andre deler av landet, tror forskerne. Bare hver femte osloboer røyker, mens i Finnmark røyker en av tre.
Til tross for at mange indikatorer peker mot at folks helse er bedre i sentrale strøk av landet enn i utkantene, understreker forskerne at det ikke er noe entydig bilde som kommer fram i statistikken.
Dette er aller mest tydelig når det gjelder alkoholkonsum. Drikkevanene har et helt annet mønster enn røykevanene. Hver fjerde voksne i Oslo og Akershus drikker alkohol minst to ganger i uka, og dette er en dobbelt så stor andel som i Hedmark og Oppland.