I 2004 kom en ny og endret kommunelov. For revisjonsdelen var intensjonen å slippe private aktører inn i det offentlige markedet.

– Dette ble gjort litt i hui og hast under Erna Solbergs korte periode som kommunalminister. Det preger loven, påpeker revisjonssjef Else Annie Hansen i Kommune­revisjonen i Lofoten.

Delt kontroll

Hansen, som også er leder for faggruppe økonomi i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, hadde fra 1993 omtrent samme mandat som det Riksrevisjonen har i sin revisjon av statens gjøren og laden. Men hun fikk sine arbeidsforhold totalt snudd på hodet da den nye loven i 2004 delte revisjonsansvaret i to deler – og flyttet forvaltningsrevisjonen til kommunenes kontroll­utvalg.

– Når vi reviderer Nav sammen med Riksrevisjonen, ser vi forskjellene tydelig. Når vi ankommer sammen med Riksrevisjonen, tar de for seg vedtak og forvaltning, for å sjekke at ting gjøres etter gjeldende lovverk. Vi er avhengig av å gå til kontrollutvalget, som så må gå til kommunestyret for å få fattet vedtak på en bestilling. Som igjen går tilbake til oss, eller ut på anbud. I verste fall kan en slik prosess ta opp til et helt år før den nødvendige revisjonen er i gang, sukker ­revisjonssjefen.

Dårlig blekk

Med den nye loven opplever Hansen et sterkt svekket revisjonsmandat. For den løpende forvaltningsrevisjonen er i dag ikke-eksisterende i loven.

– Det som før lå inne som en soleklar oppgave hos oss, er borte med et pennestrøk. Ansvaret for forvaltningsrevisjonen er nå lagt til kommunenes kontrollutvalg, til politikerne – altså folk flest. Det er helt på slump om det skulle sitte en regnskapskyndig i dette utvalget, påpeker kommunerevisoren.

Uekte brøk

Ved lovomleggingen ble tre av de åtte stillingshjemlene i Hansens interkommunale revisjon fjernet for å finansiere kontroll­ut­valgets sekretariat.

– Den aller viktigste kontrollen, den som går direkte på forvaltning av kommunens midler, er altså lagt til et organ med null krav til kompetanse. Det er heller ingen krav til hvem som sitter i kommune­revisjonens styre. Det med­fører at det er rådmannen som bestemmer budsjettene – og nivået på revi­sjonen, påpeker Hansen, som ikke har noe ønske om å henge ut verken rådmenn eller politikere. Det er ­prinsippene hun ønsker belyst.

– Vi ser at kommuner godtar tilbud ned i 50.000 kroner – en tidel av hva vi har levert til selvkost. Det sier alt om nivået på kontrollen.

Uten standard

Når kommunerevisjonen eller et privat firma utfører revisjon, er det etter definerte standarder. Et naturlig område å rette forvaltningsrevisjonens lupe mot, er offentlige anskaffelser.

– Innenfor forvaltningsrevisjon veies først og fremst målene en kommune har satt seg gjennom sine vedtak. Eksempelvis har vi i en kommune gått inn og vurdert forvaltning av psykiatrien. Men hvem skal i dag sammenfatte de ulike revideringene som eventuelt bestilles til en kommune? spør Hansen retorisk.

Lojal mot loven

Med lovendringen kom en konkurrent inn på kommunerevisjonens banehalvdel. Men selv får de ikke ta på seg oppdrag utenfor den kommunale forvaltningen.

– Vårt marked er bestemt. Loven er en åpning av et nytt marked for de private aktørene, men selv har vi ikke lov til å gå ut og revidere andre enn eierne våre, påpeker Hansen og spør hvor lojaliteten fra en privat aktør vil ligge om det oppstår et lojalitetsdilemma.

– Hvordan blir det med uavhengigheten om et privat revisjonsfirma finner ut at en bedrift, som også er en betydelig klient, overfakturerer kommunen. Når en privat kunde eksempelvis tilfører firmaet 1,5 millioner kroner – og kommunen har inngått en avtale til 50.000 kroner. Hvor ligger lojaliteten da?

Ikke hyllevare

– Fins det noen fordeler med å bruke private firmaer til kommunal revisjon?

– Poenget er jo kun å spare penger – noe som selvsagt gir dårligere revisjon. Et moment som kan oppleves fordelaktig, er at kontrollutvalgene føler at de er med og bestemmer. Men det kan umulig bare være en fordel – all den tid de ikke vet hva de skal bestille, og i tillegg er avhengige av kommunestyrets velsignelse i form av midler til hvert enkelt prosjekt, avrunder kommune­revisor Else Annie Hansen.

– Revisornettverket i Fagforbundet skal være en motvekt til de private aktørene som presser seg inn på vårt område, forteller Else Annie Hansen.

De fleste medlemmene innenfor kommunal revisjon er nå engasjert. ­Nettverket skal blant annet brukes til høringsuttalelser.

– Et spindelnettverk med mange for­skjellige forgreninger. Jeg er selv med i ei referansegruppe for et forskningsprosjekt som skal vise at offentlig regnskap er det som best ivaretar den offentlige forvaltningen. Men det er et helt intervju i seg selv, ler Hansen.

– Vi har også bidratt til etablering av et masterstudium i offentlig økonomi­styring. Etter at Kommunalhøgskolen forsvant, fantes det ikke lenger utdanninger som var direkte rettet mot offentlig økonomiforvaltning.

En spisset utdanning som skal bygge spesialkompetanse som er helt nød­vendig for den spesielle oppgaven som ligger i kommunal forvaltning. Hansen eksemplifiserer.

– I Os kommune glemte KPMG å sende inn momskompensasjons­beretning for to terminer. Kommunen tapte sju millioner kroner på en tabbe fra en privat aktør i offentlig revisjons­gjerning. Penger som skulle vært brukt til velferd.

Tekst: Thor Wiggo Skille