JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Må planlegge for klimaendringer

Forskere og samfunnsplanleggere er samstemte på at temperaturen vil fortsette å stige de nærmeste 20–30 årene uansett hva vi gjør. Derfor er det viktig både å redusere klimautslipp og planlegge for klimaendringer.

2010011813064020131214140743

per.flakstad@fagforbundet.no

– Det virker som om vi ikke forstår alvoret med klimaendringer før vi vasser i vann til knærne, sa Arild Vatn ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet for miljø og biovitenskap.

Rett før det store klimatoppmøtet i København i desember inviterte Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk til en fagkonferanse ved Universitetet for miljø- og bio­vitenskap om klimaendringer og samfunnsplanlegging. Konferansen var for medlemmer med utdanning fra høgskole eller universitet, og Arild Vatn var en av flere innledere.

– Så lenge politikerne ikke reagerer ved å sette inn effektive tiltak når det gjelder klimautslipp, ser det ut til at mange regner med at dette ikke er så farlig likevel. Dermed endrer de ikke sine egne vaner, og bryr seg heller ikke så mye om klimatrusselen.

– Og så lenge folk ikke ser ut til å bry seg, føler heller ikke politikerne seg presset til å iverksette tiltak som kan være upopulære.

– Dette blir en slags ond spiral som trekker oss stadig dypere inn i klimakrisa, sa Arild Vatn.

Raske endringer

– Hvis temperaturstigningen følger samme kurve som i dag, kan vi ha en gjennomsnittstemperatur i 2050 som ligger over den kritiske grensa på tre grader, sa Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hvis det skjer, frykter forskerne uopprettelige klimaendringer.

– Mot slutten av århundret kan gjennomsnittstemperaturen ha økt mellom fem og ti grader. I så fall har vi hatt en temperatur­utvikling i løpet av 100 år som tilsvarer utviklingen på tre millioner år i tidligere tidsperioder, fortsatte Drange.

Varmere og våtere

Som eksempel på utviklingen trakk han fram hetebølgen i Mellom-Europa sommeren 2003, da mellom 60- og 70.000 mennesker døde.

– Samtlige somre fra rundt 2050 kommer til å bli varmere. Og det er bare begynnelsen, sa Drange.

I Norge kommer temperaturen til å øke mest om vinteren, slik at den blir kortere. Samtidig vil nedbøren øke på en slik måte at perioder med voldsomt regnvær kommer tettere. Dette kommer til å gi flomskader og økt fare for jordskred flere steder i landet.

I tillegg venter forskerne at havet stiger, men effekten av dette dempes noe fordi landjorda også hever seg.

– Under istida ble landet trykket ned, og siden har det steget svært sakte oppover igjen. Problemet nå er at havet vil stige mer enn landjorda. For Norges del venter vi en havstigning på mellom 20 og 75 cm, sa Drange.

– Mange steder vil dette føre til problemer, særlig i områder som også ligger ved utløpet av store elver – for eksempel byer som Fredrikstad og Halden som får flomvannet i tillegg.

Endringer uansett

Uansett om klimautslippene reduseres, vil utviklingen gå sin gang i flere tiår, i alle fall de neste 20–30 årene, ifølge Drange.

– Grunnen er at CO² blir værende i atmosfæren lenge, og at det er en treghet? i naturens systemer som gjør at effektene av reduserte utslipp først kommer etter mange år, sa Drange.

– Derfor er det viktig at kommunene ikke bare tenker på hvordan utslippene kan reduseres, men at de allerede nå begynner å forberede seg på de klimaendringene som vi vet kommer de neste tiårene, fortsatte han.

– Vi må tilpasse oss nå, om noen år kan det være i seneste laget. Blant annet må vi forberede alternative vannløp for flomvann, og kritiske installasjoner og elektriske anlegg bør flyttes opp fra kjellerne. Det ville i alle fall være en fornuftig start, sa Helge Drange.

Seniorrådgiver Kjersti Gjervan i Enova kunne på konferansen fortelle at 330 kommuner har søkt om økonomisk støtte til å lage energi- og klimaplaner fram til desember i fjor.

Innen 1. juli i år må alle landets kommuner ha dette som en del av sin kommuneplan, og klima- og energiplanene skal blant annet ha et konkret handlingsprogram.

Enova har laget to veiledere til dette arbeidet. Den ene er ganske generell og sier en del om hvorfor klima- og energiplaner er viktige. Denne er i første rekke beregnet på beslutningstakere i kommunene. Den andre er for faglig fordypning og beregnet på kommunenes administrasjon som en form for «kokebok» når de skal gå i gang med denne delen av kommuneplanen.

Langsiktig politikk

Professor Petter H. Heyerdahl ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås har klare ideer om hvordan det er mulig å utnytte energiressursene slik at vi får en mer bærekraftig utvikling.

– Blant annet er det viktig med en langsiktig politikk som har trygge og forutsigbare rammebetingelser for bærekraftige energikilder som for eksempel bioenergi, sa Heyerdahl. Han er ikke begeistret over regjeringens stopp for avgiftsfritak på biometanol, først og fremst fordi han mener det skaper utrygge og uforutsigbare betingelser for dem som ønsker å satse på alternativ energi.

– Sverige har gjort noen vellykkede grep. De la lave avgifter på fossilt brensel, og økte dem forsiktig. På den måten skjønte næringslivet at det ville være lønnsomt å omstille seg til for eksempel bioenergi, samtidig som avgiftsøkningen har kommet såpass langsomt at de har rukket å omstille seg uten altfor store problemer, sa han.

Transport på «grønn» strøm

Heyerdahl brukte mye tid på å snakke om transportsektoren, som er en storforbruker av fossilt drivstoff. Statistikken viser at over 80 prosent av alle kjøreturene våre er på under to mil, det vil si at de uten problemer kunne ha vært kjørt med elbiler.

– Vi må få transporten over på strøm, men ikke en hvilken som helst strøm. Den må enten komme som elektrisitet fra bærekraftige fornybare kilder eller fra den strømmen du ikke lenger bruker på oppvarming, mener professoren.

– Det vil si at vi gjennom enøk-tiltak sparer energi til oppvarming, og i stedet frigjør den til transport der vi får en mye høyere effekt. I en slik sammenheng er den energien vi ikke bruker på oppvarming den som har størst verdi, sa Heyerdahl.

AU-medlem og leder for Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, tok utgangspunkt i forbundets nye handlingsprogram, og fortalte at kapitlet om miljø var det som ble mest endret og utvidet på landsmøtet i november.

– Dette viser blant annet at fagbevegelsen nå har tatt klimatrusselen inn over seg, og ønsker å bidra med utgangspunkt i sine verdier og sine holdninger.

– Miljø og klima er blitt vår utfordring, på samme måte som tariff og arbeidsvilkår alltid har vært det, sa han.

Stein Guldbrandsen trakk fram to eksempler på hvordan fagbevegelsen kan bidra. I Nedre Eiker kommune i Buskerud har de hatt stor suksess med å la verneombudene ha ansvar også for det ytre miljøet, og drive opplæring og «vedlikehold» i forhold til miljøsertifisering.

I Fredrikstad får sju busser fra Borgbuss sitt biogass-drivstoff fra det interkommunale renovasjonsanlegget. Merkostnaden for en av bussene, i forhold til å kjøpe en dieselbuss, er sponset av Fagforbundet. Bussen ble blant annet vist fram i forbindelse med klimaseilasen fra Oslo til toppmøtet i København i desember.

– Det er viktig å skape engasjement ute blant medlemmene og på arbeidsplassene. Det er der de vet hvordan virkeligheten ser ut, og det er der mange gode ideer fins, sa Stein Guldbrandsen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy