JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nærmest hjertet er pasienten

– Jeg vil motarbeide råskap, bedre behandlingen og øke forståelsen for pasienter med psykiske lidelser, sier Målfrid J. Frahm Jensen. Hun er ansatt ved sykehuset i Stavanger fordi hun har så mange og varierte erfaringer som pasient.

2010011814014120131214140749

karin.svendsen@fagforbundet.no

– Du kan bidra med noe positivt. Men da må du se pasienten. Og du må lytte. Målfrid J. Frahm Jensen, erfaringskonsulent ved Psykiatrisk divisjon på Stavanger Universitets­sjukehus (SUS) underviser 45 nyansatte miljøarbeidere om dokumentasjon. En for­utsetning for at fagpersonalet skal kunne dokumentere på en god måte, er etter hennes oppfatning at de kan kommunisere skikkelig med pasienten.

Snakke med og høre på

– For å kunne dokumentere riktig, må du lytte til det pasienten sier. Og du må forsikre deg om at det du har hørt, er det pasienten har formidlet, understreker Målfrid J. Frahm Jensen.

Erfaringskonsulenten ved SUS ivrer for riktig bruk av både pasientrettighetsloven og god dokumentasjonsskikk. Begge deler forutsetter at personalet er genuint interessert i pasienten og observerer og snakker med ham eller henne på en åpen måte.

Erfaringskonsulenten kan dessverre nevne flere eksempler på manglende kommuni­kasjon, og dermed dårlig dokumentasjon, fra det virkelige livet på psykiatrisk avdeling.

– Personalet kan for eksempel notere i journalen at pasienten er i «tilsynelatende ok humør». Når pasienten selv oppgir å plages med angst, sterke magesmerter og stemmer inne i hodet, er det klart at personalet ikke har lyktes med å involvere pasienten, sier hun.

– Skal du ivareta pasientrettighetsloven, må du kommunisere med pasienten. Skal du ivareta god dokumentasjonsskikk, må du kommunisere med pasienten, formaner hun de nytilsatte miljøarbeiderne.

Ny stilling

Målfrid J. Frahm Jensen er utdannet hjelpepleier, men var uføretrygdet i mange år på grunn av fysiske og psykiske lidelser. Hun kunne ikke fortsette som hjelpepleier, men var aktiv i ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Hun hadde hørt at Sørlandets sykehus HF hadde ansatt en tidligere pasient som erfaringskonsulent. Og da en ansatt kom med en bemerkning om at hun var så mye på sykehuset at en skulle tro hun var ansatt, fikk hun ideen til å søke på stillingen som erfaringskonsulent, selv om den ennå ikke eksisterte. SUS så behovet, og opprettet stillingen mens Frahm Jensen var innlagt. Hun søkte likevel og fikk jobben.

I mai i fjor begynte hun dermed i 40 prosent stilling som erfaringskonsulent.

– Jeg syns det er flott at SUS tok sjansen på å ansette meg. Jeg var innlagt på psykiatrisk divisjon – i hvert fall for tolvte gang – og jeg hadde vært ufør i elleve år. Jeg er veldig glad for at de så at jeg var noe mer enn en diagnose, og jeg håper flere vil følge deres eksempel.

– Psykiatrisk divisjon gjør etter min mening en kjempefin jobb på systemnivå, men brukermedvirkningen på individnivå kan fremdeles blir mye bedre. På mange somatiske avdelinger er det omvendt.

I tillegg til

Erfaringskonsulenten understreker at hun ikke skal erstatte brukerrepresentantene, men at hun kommer i tillegg. Hun sitter derfor i flere råd og utvalg som erfarings­konsulent, mens brukerorganisasjonene har sine representanter.

– Jeg er i systemet, men min primære oppgave er å målbære pasient- og pårørendestemmen. Og jeg føler meg trygg på at pasienten alltid vil stå mitt hjerte nærmest.

Målfrid J. Frahm Jensen underviser mange kategorier ansatte, brukere og pårørende ved sykehuset og ute i kommunene i tillegg til at hun lærer opp nye foredrags­holdere.

– Brukerstemmen skal høres i alle bolker av personalundervisningen og i alle råd og utvalg. Jeg bidrar derfor til å lære opp nye foredragsholdere slik at vi etter hvert blir en god gruppe brukere og pårørende i undervisningen.

Mot råskap

Målfrid J. Frahm Jensen har mange opp­levelser som pasient bak seg, og ikke alle er gode. Hun deler sine personlige opplevelser når hun står overfor grupper av ansatte. De nyansatte miljøarbeiderne får også del i noen erfaringer som ikke så lett kan for­klares med gode intensjoner.

– Jeg har opplevd å skjære meg selv så jeg måtte sy. Legevaktlegen som skulle sy, sa at siden jeg hadde kuttet meg uten bedøvelse, måtte jeg også tåle å bli sydd uten bedøvelse.

Så erfaringskonsulenten ved SUS sier hun vil være med å motarbeide råskap og feilslått behandling i helsesektoren ved å øke forståelsen for hvordan det er å leve med psykisk sykdom, og hvorfor noen for eksempel skader seg selv. Og når hun underviser de ansatte, etterlyser hun ekte interesse, forståelse og omsorg.

– Dem jeg kjenner som selvskadere, ønsker respekt og forståelse og hjelp fra fagfolk til å finne andre strategier for mestring, sier hun.

– Det undrer meg at noen av dem som skal hjelpe, tillater at personer skader seg selv. Mennesker som har det vondt, trenger å bli sett. De trenger omsorg, varme og hjelp, ikke kjeft, avvisning og unnfallenhet.

Hun understreker det ansvaret som påligger alt helsepersonell.

– Manglende omsorg forverrer depresjon og angst, og selvdestruksjon øker.

Det er stille i salen før de ansatte takker henne med applaus.

Målfrid J. Frahm Jensen har lang erfaring med Nav. – Hvis jeg skal holde meg i jobb, må Nav skjerpe seg.

– Hvis Nav virkelig ønsker oss tilbake på jobb, må de ta oss imot med åpne armer og pengebok og ønske oss velkommen. De må spørre: Hva trenger du for å kunne arbeide igjen?

Frahm Jensens erfaringer fra det virkelige livet står i sterk kontrast til dette glansbildet av et hjelpeapparat.

Jeg hadde et problem og ønsket et møte med min saksbehandler. Det var ifølge saksbehandleren ikke mulig, for saken var så komplisert. Der måtte jeg jo gi henne rett. Hvis ikke saken hadde vært vanskelig, hadde jeg ikke tatt kontakt med Nav.

- Jeg fikk ny saksbehandler. Hun var både flink og serviceinnstilt, og jeg fikk direktenummeret hennes. Men selv om hun gjorde sitt beste, ble det mange bråstopp.

- Så ville de gi meg ny saksbehandler, den tredje på et halvt år. Jeg måtte skrive og ringe utallige ganger før jeg fikk beholde den jeg hadde.

- Jeg trenger ei kuledyne for å få sove. Det har jeg brukt når jeg har vært innlagt. Men ei kuledyne regnes som et teknisk hjelpemiddel, så det får man ikke etter fylte 26 år. Den koster om lag 20.000 kroner. Det er omtrent det det koster om jeg blir sykmeldt i to uker på grunn av søvnmangel.

– De sier de vil ha oss i arbeid. Men da kan de ikke være så firkanta. Sånn som det fungerer nå, reverserer de i mange tilfeller helbredelsesprosessen.

Guro Wendelbo, en annen bruker, og hennes erfaringer med Nav kan du lese om i Fag­bladet nr. 5/2009.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy