Titti Brun, Fagbladet

titti.brun@fagforbundet.no

Vinteren ligger iskald, vakkerhvit over Hurum­landet i Buskerud. Inne på Klokkarstua helsetun er det lunt og deilig, med ansatte som smiler fra øre til øre.

Hjelpepleier Elin Jørgensen får feire jul med datteren Marie.

– Og jeg får puslet til meg tids­punktene jeg trenger i forhold til utdanningen jeg er i gang med. Og ikke minst; jeg slipper å tigge om vakt­bytter ustanselig.

Juleturnusen ble lagt uten vanskeligheter. Den puslet de ansatte i fellesskap seg fram til. Oppe på personalrommet, direkte på dataskjermen. Alle kommer med sine ønsker, alle har gitt og tatt. Så er den nye åtte­ukersplanen levert leder.

Sjefen smiler også, fordi hun har hatt en langt lettere jobb enn noen jul hun kan huske. Få blanke vakter. Ingen må flyttes. Ingen må beordres. Og de ansatte er blide.

Løsningen er en tidbank der alt arbeid settes på bok, og som de ansatte selv velger å ta ut enten som fritid eller som penger.

Utenkelig spørsmål

– Hvor mye vil du jobbe? Vil du beholde dine 53 prosent, eller hva passer best for deg? spurte virksomhetsleder Elisabeth Hertzenberg.

Det var for et drøyt år siden. Da gikk hjelpepleier Tone Østby i 53 prosent stilling i hjemmetjenesten, og slet med å få endene til å møtes både tidsmessig og økonomisk. Lønna var ikke til å leve av. Samtidig var hun redd turnusen i hjemmepleien ville bli umulig å kombinere med barnas hverdag.

– Vil du ha 100 prosent stilling, så ta det. Du kan velge en turnus som passer deg. Ikke bekymre deg for det, for vi skal teste ut en helt ny turnusmodell, fristet lederen.

Tone slo til og ba om 100 prosent stilling.

– Denne ordningen er som skapt for meg. Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna. Jeg er mye mindre sliten enn før, fordi jeg tar mer fri og jobber ikke kveld den uka barna er hos meg, stråler Tone Østby.

Varsellamper

Og slik ble Tone Østby en del av Hurum kommunes prosjekt for å tilby alle ansatte heltid, eller den stillingsbrøken som den enkelte ønsker.

Egentlig begynte det i 2006. Det var krise i helse- og omsorgssektoren i Hurum kommune. En middels stor kommune med 9000 innbyggere.

Med et voksende antall eldre. Og et voksende antall eldre ansatte i omsorgssektoren. Gjennomsnitts­alderen er 50 år. Det er den høyeste i Buskerud fylke.

I tillegg jobbet mange ansatte ufrivillig deltid. Utlyste stillinger på 13, 24 og 30 prosent fikk ikke søkere. Og i hvert fall ikke faglærte søkere. Og slett ingen unge søkere. Ingen søkte stillinger de ikke kunne leve av.

Utopisk modell

Administrasjonen i Hurum gikk i tenkeboksen sammen med de tillits­valgte og politikerne. Deretter dro de på studietur til Hofors i Sverige. Der påsto kommunen at de ansatte kunne velge stillingsprosent, putte timer i en bank og hente ut timer når de ville, faktisk til bedre lønn enn før – uten at det økte kommunens utgifter.

– Det hørtes utrolig ut. Men siden det fungerte der, tok vi sjansen på å teste det ut, forteller prosjektleder Britt Kveseth. Så dro ildsjelene fra Hurum i gang pilotprosjektet.

Og spurte alle faglærte ansatte med over 40 prosent: Hvor mye vil du jobbe neste år?

Svaret ble at 27 av 41 ansatte ønsket å øke stillingsbrøken, gjennomsnittlig økte størrelsen med 20 prosent.

Bikkjeslagsmål

Før det første puslemøtet på Klokkarstua helsetun var pulsen høy.

– Vi lurte på om det skulle bli bikkjeslagsmål. Kanskje ende i full krig, når vi selv skulle bestemme turnus og arbeidstid. Vi skjønte lite av modellen, og langt mindre hva vi skulle spørre om. Dessuten trodde vi ikke helt på denne pusledrømmen. At turnusen kunne holde hva den lovte. At vi alle skulle kunne jobbe så mye vi ønsket og få vakter stort sett som vi ville.

– Det var litt for utrolig til at det kunne være sant, minnes hjelpepleier Hilde Gundersen.

Følger lover og avtaler

Det ble ingen blåmerker, og pusle­møtene er blitt stadig kortere og ­koseligere. Alle kjenner sitt ansvar for å få vaktene på plass. Alle får mer trening i å gi og ta.

Mye løser seg fordi mange har forskjellige behov; noen vil jobbe lite når barna er hos mor og mye den uka de er hos far. Noen vil ha fri i vinter­ferien, mens andre vil ha fri når sydenreisene er billige. Noen liker tidligvakter, andre liker seinvakter.

Dataprogrammet sperrer dersom vakter bryter med arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen. Det er inngått en lokalavtale der tillegg begynner ­alle­rede klokka 17.00 fredag ettermiddag for å gjøre helgejobbingen mer ­attraktiv.

Planlegge fritt

Også Hilde Gundersen var en av dem som takket ja til tilbudet om full stilling.

– Jeg har jobba i 30 år i gammel turnus. Etter å ha prøvd ut den nye, kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til den gamle. Jeg syns det er bedre å konsentrere vaktene for så å få fri fire dager i strekk. Da får jeg hentet meg inn på en bedre måte. Nå kan jeg velge det, uten at systemet tvinger alle andre til å måtte gjøre det samme.

– Dessuten jobber også mannen min skift. Nå kan vi planlegge fritida. Og dra på langhelger og spille golf sammen, sier Hilde, som snart har nok tid i banken til å ta en uke fri, og i tillegg ta ut tid i lommepenger.

Skjær i sjøen

Ingen store problemer, påstår både ansatte, tillitsvalgte og ledere.

– Det er en radikal modell, og den er vanskelig å forstå før man får testet den selv. Derfor blir det aldri nok informasjon i forkant. Dette må rett og slett prøves. De ansatte på Klokkarstua var tøffe som hev seg ut i det, mener prosjektleder Kveseth.

– Og for dem som i årevis har fått en spikra turnus fra leder, kan det være vrient å måtte bestemme sin egen arbeidstid. Dessuten kan det bli litt mindre forutsigbart hvilke kolleger du går vakt med, legger hovedtillits­valgt Randi Dahl Jørgensen til.

Men alt i alt er konklusjonen klar; dette er en modell som bifalles av de ansatte.

– Jeg får stadig henvendelser fra ansatte på de andre institusjonene i Hurum; når kommer det til oss? Når får vi begynne å pusle vår arbeidstid?

Overførbar modell

Det er kommunestyret som avgjør om modellen skal utvides til resten av Hurum. Først skal den evalueres. Men prosjektleder Britt Kveseth er ikke i tvil om at modellen bør videre­føres og at den også kan overføres til sykehus og barnehager.

– Dette er framtidas modell, mener Kveseth. På puslerommet er de enige.

– Også er vi jo skikkelig stolte over å være først i landet.

Alle nikker igjen. Fortsatt smilende. Tross vinterkulda ute.

- Alle faglærte ansatte i minimum 40 prosent stilling tilbys den stillings­størrelsen de ønsker.

- Målet er å redusere deltid, bedre rekrutteringen og stimulere til å ta utdanning. Og en generell omdømmebygging av helsesektoren som en positiv arbeidsplass.

- 27 av 41 ansatte i pilotprosjektet økte stillingsstørrelsen. Seks av dem økte til 100 prosent. Gjennomsnittlig økte stillingsstørrelsen med 20 prosent.

- Kvaliteten bedres for brukerne, fordi det blir færre pleiere å forholde seg til.

- Kommunen har spart arbeidsgiveravgift og administrasjonsutgifter fordi antallet vikarer er gått ned.

- En gang hvert år velger alle den stillingsprosenten de vil jobbe kommende år.

- All kompensasjon for ubekvem arbeidstid, forskjøvet arbeidstid og deler av overtid legges inn i tidbanken. Der kan man ha maks 140 timer i pluss eller inntil 20 timer i minus. Den enkelte velger å ta ut tiden i lønn eller spare opp til fritid.

- Hurumprosjektet har testet 6, 8 og 12-ukers pusleturnus. Evalueringen er ikke ferdig, men det ser ut til at 8-ukers­turnusen fungerer best.

- Etter hvert skal ansatte kunne sette opp sine ønskeforslag på dataen hjemme, det vil kunne gjøre puslemøtene enda mer effektive.

- Alle formaliteter er på plass og arbeids­livets lover og regler følges. Det er laget en lokal avtale for helgejobbing som er noe bedre en vanlig.

- Kommunen har utviklet dataverktøyet som brukes. Programmet sperrer hvis arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen brytes. Kommunens administrasjon forenkles når all turnus og lønn går ­elektronisk.

- For mer informasjon se: www.hurum.kommune.no/kvalitetskommune.html