Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen presenterte i dag nøkkeltall for helsesektoren. Den største utfordringen er den demografiske utviklingen som innebærer at vi kan vente en dobling av antall innbyggere over 67 år fra 2010 til 2045.

– Den mest dramatiske trenden framover er at befolkningen over 67 år vil øke til det dobbelte i løpet av de neste 35 årene, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen da han i dag la fram nøkkeltall for helsesektoren. Mens vi nå er fem yrkesaktive per innbygger over 67 år, vil tilsvarende tall være tre yrkesaktive i 2045.

Gladnyhet

Helsedirektøren understreket at vi vil trenge mer personell og flere midler for å gi et tilfredsstillende helsetilbud framover, først og fremst fordi den eldre del av befolkningen er sterkt økende. Allerede nå er 11 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen sysselsatt i helsesektoren.

– Den gode nyheten er at vi dermed må arbeide lenger, sa Larsen på pressekonferansen. Han pekte på at den gang pensjonsalderen ble satt til 70 år, var ikke forventet levealder stort høyere. Nå er avstanden mellom reell pensjonsalder og forventet levealder langt større. I dag er det mange som ikke makter å arbeide til de er 67 år. Gjennomsnittlig pensjonsalder er 58 år, og helsedirektøren mener vi bør belage oss på å øke den reelle pensjonsalderen fra 58 til 70 år.

Ikke import

En ting Helsedirektoratet vil gå sterkt imot, er å hente ferdig utdannet helsepersonell i andre land.

– Vi kan ikke tappe fattige land for kvalifisert helsepersonell. De har lavere dekning enn oss og vel så stort behov for denne arbeidskraften som vi har, sa Bjørn-Inge Larsen.

Helsedirektøren mener løsningen heller ikke ligger i at ansatte må løpe fortere.

– Vi vet at helsepersonell allerede løper for fort. Løsningen ligger derfor i bedre organisering av arbeidet i helsesektoren, mener han.

Framskritt

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen understreket at bakteppet for presentasjonen og de viktigste nøkkeltallene viser at den norske befolkningen er privilegert, og at livskvalitet og levealder stadig øker.

– Levealderen øker jevnt og ligger nå på gjennomsnittlig 80,7 år. Videre er spedbarnsdødeligheten redusert fra 35 til om lag 3 per 1000 siden 1950-tallet. I tillegg opplever fire av fem norske innbyggere at de har god helse, sa han.

Larsen trakk også fram at stadig færre innbyggere røyker. På den annen side er det bare en av fem som bedriver fysisk aktivitet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, og det er en tendens til at ungdom bruker stadig mer tid foran skjermen. Begge deler kan medføre økt fedme med store konsekvenser for utviklingen av både diabetes og hjerte-/lungesykdommer.

– Det må flere ta et ansvar for, mener helsedirektøren, og nevner både samferdselsministeren og barneministeren. Bjørn-Inge Larsen setter også sin lit til Samhandlingsreformen med større vekt på forebyggende arbeid.