Både Fagforbundet og Sykepleierforbundet som organiserer ansatte i hjemmesykepleien, har siden bystyret i Bergen i fjor vår vedtok å slippe inn private tilbydere, uttalt seg negativt om kommunens konkurranseutsetting. De ansatte frykter at ordningene skal resultere i forskjellsbehandling og en undergraving av velferdssamfunnet.

– Vi er politisk veldig uenig i at private skal inn i hjemmesykepleien, og det har vi gitt uttrykk for overfor politikerne, uttaler Ørjan Myrmel, konserntillitsvalgt i Fagforbundet.

Fagforbundets tillitsvalgte er ikke bare uenig i det politiske vedtaket, men har også uttrykt skepsis til kommuneledelsens mål om aktivt å gå ut og annonsere for de private aktørene. Tidligere ble det sagt at kom­munen spesielt skulle anbefale nye brukere å velge de private tjenester, men det har den senere gått bort fra.

– Vi er uansett ikke enige i at kommunen skal annonsere for de private aktørene. Det kan ikke være kommunens ansvar, påpeker Reidun Rosnes, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune.

– Når kommunen aktivt vil gå ut og annonsere for de private, utøver de et press på brukerne. Slik ville i alle fall jeg opplevd det dersom jeg fikk et slikt tilbud.

En balansegang

Byråd for helse og inkludering i Bergen, Christine B. Meyer, sier at kommunen har behov for at ordningen med fritt brukervalg blir kjent. Kommunen kommer derfor aktivt til å informere i mange kanaler om valgmulighetene, både på kommunens nettsider og gjennom trykte publikasjoner som Bergenseren og Fiin Gammel.

– Jeg forstår at ansatte reagerer på

at kommunen annonserer for konkurrentene. Men når vi har valgt en slik ordning, må vi også informere brukerne. Kommunen er både be­stiller og tilbyder, og har således to forskjellige roller, forklarer Christine B. Meyer, som erkjenner at det er en balansegang.

Ved å åpne for private aktører, frykter de tillitsvalgte den samme utviklingen som har skjedd med hjemmehjelpen etter at den ble konkurranseutsatt i Bergen. De regner med at de private aktørene kommer til å tilby tilleggstjenester. For – som de påpeker – private selskaper skal tjene penger, og det er begrenset hva som kan hentes inn på de ordinære tjenestene.

Helsebyråden svarer ved å peke på at det også tidligere har vært mulig å gå ut og kjøpe disse ekstratjenestene. Hun tror dette vil bli et voksende marked fordi mange har betalingsvilje og fordi det offentlige ikke har muligheter til å gi disse tjenestene.

– Vi har bevisst valgt å gå forsiktig fram for å se hvordan det går. Vi kommer til å følge leverandørene veldig nøye, sier Meyer.

Reduserte tjenester?

Helsebyråd Christine B. Meyer legger til at brukerne aktivt må velge å skifte over til de private aktørene. Dette vil begrense bruken av private tjenester, noe som bekymrer de private aktørene. De ser at det kan gjøre det vanskelig for dem å etablere seg i markedet, ifølge Meyer.

Hun tror ikke at kommunens ansatte har grunn til å frykte stort tap av oppdrag. Om så skulle skje, ville det bety at kommunen leverer dårlige tjenester, og det er så langt fra det inntrykket byråden sitter med i dag.

– Jeg tror få brukere vil skifte, men jeg syns det har stor verdi å gi brukerne et valg, sier Christine B. Meyer som anslår at under fem prosent av brukerne komme til å velge de private aktørene Orange Helse eller Seniorstøtten.

Men de tillitsvalgte i Fagforbundet mener at det i neste omgang vil åpne opp for forskjellsbehandling der de som har råd til det, kan kjøpe en rekke tilleggstjenester. I verste fall frykter de at kommunen vil redusere de ordinære tjenestene til et minimumsnivå og at brukerne selv må betale for stadig flere tjenester. Det blir stadig skåret ned i tjenestene og de tillitsvalgte viser til at det allerede brukes færre timer per bruker.

Konkurranse er sunt

– En gang var det meningen at helse­tjenestene skulle være det offentliges ansvar og være gratis og likt for alle. Nå får vi thatcher­ismen inn igjen og et økt klasseskille, sier konserntillitsvalgt Torill Haukås-Eide

– Jeg ser også for meg at vi får en uthuling av hele arbeids­giver- og arbeidstakerforholdet gjennom stadig flere enkeltmannsforetak, utdyper Ørjan Myrmel.

Et annet utslag han ser, er at de deltidsansatte i kommunen vil fylle på stillingene sine med ytterligere deltids­jobbing for de private aktørene. I dag er det vel 1000 ansatte som har uønsket deltid i Bergen kommune.

For helsebyråden handler det først og fremst om å gi brukerne et reelt valg. Hun tror at konkurranse kan være bra og at alle har godt av at det skapes et mangfold. Hun understreker at når hjemmesykepleien åpnes opp for private aktører, ligger det ikke et økonomisk motiv bak.

– Konkurranseutsetting kan bli en vekker også for dem som jobber i kommunen. Hvis de ikke leverer gode nok tjenester, kan brukerne velge en annen aktør. Jeg tror det er sunt, sier Meyer til Fagbladet.

Ikke reell konkurranse

De ansatte mener imidlertid at det ikke blir snakk om reell, fri konkurranse. De er redd for at kommunen vil komme til å sitte igjen med de tyngste brukerne, spesielt når de private aktørene ikke skal ha nattarbeid. I hjemmesykepleien er det snakk om til dels meget syke mennesker. Hva vil skje med dem som etter hvert trenger enda mer hjelp? spør Torill Haukås-Eide.

Fagforbundet frykter at konkurranseutsettingen vil medføre et større byråkrati. De private aktørene må kontrolleres, og kommunen har allerede ansatt en person til å kvalitetssikre leverandørene. De tre tillits­valgte i Fagforbundet mener at dette må bli fordyrende. De peker på at erfarin­gene fra Oslo viser at tjenesten blir dyrere for kommunen.

– Til sjuende og sist er det kom­munen som har ansvar for tjenesten. ­Istedenfor å bruke penger på økt forvaltning, burde kommunen heller satse på å styrke den eksisterende tjenesten, påpeker Reidun Rosnes.

– Det kan ikke være tvil om at kommunalt ansatte allerede gjør en utmerket jobb, sier Ørjan Myrmel.