Fagringer gir økt fagutvikling
Sykepleiere ved sykehjem i Bergen har i over et år jobbet i kliniske fagringer for å skaffe seg erfaring med kunnskapsbasert praksis og lære hvordan denne kunnskapen kan settes ut i livet på institusjonene.
Tre ulike fagringer har jobbet med hvert sitt tema gjennom samlinger én gang i måneden.
– Kunnskapsbasert praksis er in, påpeker Anne-Lise Neteland, fagsykepleier ved Øvsttunheimen sykehjem og leder for fagringen som har jobbet med ernæring som tema.
Målet for alle de tre fagringene har vært å stimulere sykepleierne til å ta i bruk tilgjengelig kunnskap fra forskning og til kritisk å vurdere egen praksis og erfaring for å sikre beboerne på sykehjemmene best mulig pleie og behandling.
– I fagringen vår ble det mye fokus på den forskningsbaserte kunnskapen. Vi skulle lære å søke i databaser hvor det er mye kunnskap om ernæring som er nyttig i jobben vår, forteller Neteland.
Den kunnskapsbaserte praksisen bygger på tre elementer. Ved siden av forskningsbasert kunnskap, baserer den seg på egen opparbeidet erfaring, samt erfaring fra brukerne og brukermedvirkning. Alle tre elementer står like sentralt og utfyller hverandre.
Forankret i forskning
– Målet for vår fagring var å lære metoden. I tillegg skulle vi se om våre litteratursøk stemte med de retningslinjene for ernæring som nylig er etablert i Bergen kommune, forklarer Neteland.
Fagringen som hun ledet kunne slå fast at kommunens nye retningslinjer for ernæring er godt forankret i den forskningsbaserte kunnskapen. Samtidig førte en del andre funn til at gruppa anbefalte kommunen å ta inn nye punkter i retningslinjene. I tillegg til å bekrefte at sykehjemmene i Bergen jobbet riktig i forhold til ernæring, ga arbeidet i fagringen enkelte aha-opplevelser. Det erfarte Gretha Pettersen, avdelingssykepleier ved Øvsttunheimen sykehjem og en av deltakerne i fagringen.
– Jeg har alltid tenkt at dette med å veie pasientene hver måned ikke kunne være nødvendig. Men det vi fant, er at all forskning viser at månedlige veiinger er viktig.
Neteland legger til at en ikke må la seg blende av forskningen. – Forskning er bra, men det er like viktig å nyttegjøre seg av det hun kaller den tause kunnskapen, det vil si den erfaringsbaserte kunnskapen. Målet må være det beste for brukerne.
Faglig oppdatering
Gjennom arbeidet i fagringen fikk gruppa bekreftet at undervisning om ernæring er viktig; at det skaper økt fokus og forståelse om ernæring på sykehjemmene. Både assistentkurs, matkontakter, anbefalte screeningverktøy og arbeid med tann- og munnhelse er viktig.
– Mange av funnene vi gjorde, visste vi allerede om. For oss var det en bekreftelse på at det vi gjør, er rett, sier Gretha Pettersen.
Prosjektet med fagringer i sykehjemmene i Bergen ble gjennomført i samarbeid mellom Bergen kommune og Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Spesialsykepleier og høgskolelærer Liv Irene Ruud har vært prosjektleder. Hun sier at bakgrunnen for fagringene er at de som jobber i sykehjemmene er forpliktet til å holde seg faglig oppdatert på sitt fagfelt.
– Mange syns dette er vanskelig og uhåndterlig. Delvis på grunn av den store informasjonsflommen, men også fordi pasienter og pårørende i dag vet mye mer.
Positiv tilbakemelding
Ruud legger til at sykepleiere generelt er flinke til å ta i bruk egen erfaring og brukermedvirkning, men det kan glippe litt i forhold til den forskningsbaserte kunnskapen. En del av hensikten med fagringene er at deltakerne skal lære seg å kritisk vurdere nytten av forskningen. Hun mener at fagringer er en god måte å drive fagutvikling på.
– Tilbakemeldingene fra fagringene har gjennomgående vært positive. Deltakerne framhevet at de fikk økt kunnskap om kunnskapsbasert praksis. De var blitt flinkere til å stille kritiske spørsmål til eksisterende praksis, og de var blitt mer bevisste. Deltakerne opplevde også at det var positivt å jobbe på tvers av institusjoner. Ikke minst opplevde de det som positivt at arbeidet i fagringene ga mer kunnskap og førte til faglig stolthet.
Samtidig påpeker Anne-Lise Neteland at fagringer er tidkrevende, og at det derfor ikke er en egnet metode på alle nivåer.
Kliniske fagringer er en modell hvor kunnskapsbasert praksis brukes som metode for fagutvikling. I Bergen jobbet tre fagringer med hvert sitt tema: fall, ernæring og sår.
Fagringene jobbet med litteratursøk og kritisk vurdering av forskning på emnet, og laget en plan for implementering av ny kunnskap i sykehjemmene i Bergen kommune.
Det overordnede målet for prosjektet Fagringer i sykehjem var å utvikle kliniske fagringer for kunnskapsbasert praksis til en standardisert organisasjonsmodell for fagutvikling blant sykepleiere i sykehjem. Sykepleierne skal være i stand til å veilede studentene etter kunnskapsbaserte prinsipper.
Seks sykepleiere deltok i hver av de tre fagringene, som hadde samling hver måned i tillegg til fem felles fagdager.
Fagringer i sykehjem er et prosjekt finansiert av utviklingsmidler i Helse Bergen. Midlene ble brukt til å frikjøpe sykepleierne.