De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd på ti milliarder kroner sammenliknet med resultatkravet.

Riksrevisjonen peker på at dette fører til større driftsutgifter og dermed problemer for pasientbehandling og nødvendige nyinvesteringer.

Kontinuitet og langsiktig fokus i ledelsen er en forutsetning for å lykkes med omstillingsprosesser og til å etablere en god økonomistyring, understreker Riksrevisjonen.

Økonomidirektører over bord

– Det må skape utfordringer for ­kostnadskontrollen i spesialisthelse­tjenesten at over halvparten av helseforetakene skiftet direktør i perioden 2006–2008. Videre har 15 av 19 ­helseforetak i undersøkelsen skiftet ­økonomidirektør i samme periode.

Mandag 8. februar var Fagfor­bundet, Sykepleierforbundet og ­Legeforeningen invitert til en åpen høring for å gi sitt syn til medlemmene av Stortingets kontrollkomité.

De tre arbeidstakerorganisasjonene etterlyste alle mer forutsigbarhet, ­tidligere start på budsjettarbeidet og bedre involvering av de ansatte.

Støttes av Riksrevisjonen

Dette synet støttes av Riksrevisjonen som i sin rapport skriver følgende:

«Undersøkelsen viser at mange helseforetak starter budsjettprosessen for sent til å kunne identifisere, planlegge og iverksette omstillingstiltak slik at de gir effekt fra begynnelsen av budsjettåret.»

Videre påpeker Riksrevisjonen at et kjennetegn ved helseforetak som oppnår tilstrekkelig økonomisk effekt av omstillingstiltakene, er at budsjettprosessen starter tidligere og at ansatte er involvert i valg av omstillingstiltak.

Sterkere politisk styring

– Vi er opptatt av en sterkere politisk styring og at budsjett holdes. Til det trengs et langtidsbudsjett som ­forankres helt ut på avdelingsnivå. Medbestemmelsen og medinnflytel­sen er mangelfull, sa Fagforbundets nestleder Geir Mosti til kontroll­komiteen.

– Ledelsen tar seg ikke god nok tid til å involvere de ansatte. Et trepartssamarbeid er helt nødvendig, understreket Mosti, som viste til gode resultater fra pilotsykehus og kvalitets­sykehus der ledelse, administrasjon og tillitsvalgte samarbeider om å finne de beste løsningene.

Fagforbundets nestleder Geir Mosti og rådgiver Unni Hagen etterlyste også en dypere analyse av problemene. De framholdt under høringen i kontrollkomiteen at hovedgrunnen til det økonomiske uføret ligger i selve opprettelsen av foretaksmodellen, der tradisjonell regnskapsførsel ble ­forkastet til fordel for en markedsstyrt regnskapsskikk.

Geir Mosti la også vekt på fordyr­ende og uheldige utslag av konsulentbruk. Fagforbundets representanter pekte også på at omlegging til stykkprisfinansiering har ført til favorisering av såkalt lønnsomme pasienter, og gått ut over psykiatri og pasienter med kroniske lidelser.

Skjevt ut

Sykepleierforbundet pekte på at ­sykehusreformen kom skjevt ut fra begynnelsen.

– Et kraftig fokus på økonomi fikk dominere på bekostning av et lang­siktig faglig fokus. Bunnlinje og budsjett kan ikke alene være styrende for helseforetakene. Budsjettarbeid og styring må skje i dialog, og styringen må ha kvaliteten på behandlings­resultatet for øye, understreket ­Sykepleierforbundets nestleder Jan Erik Nilsen.

Legeforeningen syns det er viktig at Riksrevisjonen understreker at god involvering av ansatte bidrar til bedre økonomisk kontroll. I sitt innlegg framholdt Legeforeningens president Torunn Janbu betydningen av en felles forståelse av politiske og økonomiske rammer.

Kvalitetsmål

– Men man må unngå at økonomi og budsjettkontroll blir eneste styrings­parameter. Sykehusene har fire lov­pålagte oppgaver: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Legeforeningen etterlyser derfor en mer balansert målstyring av sykehusene, som også omfatter kvaliteten på tjenestetilbudet, sa legepresident Torunn Janbu.

Etter at fagforbundene hadde lagt fram sine synspunkter, var det styre­lederne og direktørene i de regionale helseforetakene sin tur. De pekte på at de regionale helseforetakene samlet sett går med et lite overskudd fra 2009. De framholdt også at budsjettprosessen nå starter tidligere enn før, og at de ansatte langt på vei blir tatt med i prosessen.

Forsvarer millionlønn

På spørsmål fra kontrollkomiteen om styreledernes og økonomidirektørenes millionlønninger er en belastning for økonomien i helseregionene, svarte styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt at dette lønnsnivået er helt nød­vendig for å være konkurransedyktig om de beste lederne.

Tidligere statsråd Sylvia Brustad og nåværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen slapp også til med forsvar av helseforetaksorganiseringen.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tar synspunktene med videre i sitt arbeid med en innstilling som skal legges fram for Stortinget i mars.