Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

Fagforbundet anbefaler i likhet med Datatilsynet at EUs datalagringsdirektiv ikke implementeres i norsk lov. En innføring av datalagringsdirektivet vil innebære innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Opplysningene skal lagres i minst seks måneder.

– At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke, skriver Datatilsynet i sin høringsuttalelse. Fagforbundet stiller seg også kritisk.

Overvåkning

– Når man følger datatrafikken til alle som benytter seg av norske operatører innen data og telefoni, så er det ikke etterforskning, men overvåkning, heter det blant annet i saksframlegget som Fagforbundets vedtak bygger på.

Mange har etter hvert smarttelefoner og kopler seg opp til nettet flere ganger i løpet av et døgn for å hente oppdaterte veimeldinger, sportsresultater, e-poster, opplysninger om været, osv. Opplysninger om alle disse oppkoblingene vil registreres og lagres, inkludert stedfesting av hvor telefonen er.

– Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig, påpeker Datatilsynet.

Bevis din uskyld

Både Fagforbundet og Datatilsynet reagerer på at departementene begrunner datalagringen med at opplysningene vil være nødvendige for å frikjenne noen som er urettmessig mistenkt for alvorlig kriminalitet. Norsk strafferettstradisjon har holdt seg til prinsippet om at en borger er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist utenfor rimelig tvil – den såkalte uskyldspresumpsjonen. Samme prinsipp er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6.