Lise Larsen i Fagforbundet Telemark arbeider heltid for å gi alle de fire yrkesfaglige seksjonene en ekstra piff til innsats.
– Grunnen til at vi søkte Fagforbundet om midler, er evalueringen som viste at seksjonsarbeidet ikke er helt som medlemmene forventer, sier Lise Larsen. Hun er leder for Seksjon helse og sosial i Telemark og er nå også en ekstra ressurs i tillegg til de øvrige seksjonstillitsvalgte i fylket.
Når Fagforbundet i Telemark har fått tildelt ekstra prosjektmidler har det vært et ønske at fylkesorganisasjonen også ser på utfordringene i Samhandlingsreformen.
Prosjektet er derfor delt i to. Ressursene fordeles med 60 prosent frikjøp av prosjektleder på fylkesnivå, og inntil 60 prosent til frikjøp av tillitsvalgt i Midt-Telemark (Bø, Sauherad og Nome), knyttet til prosjekt Midt-Telemark Helsekommune.
Ny giv for seksjonsarbeid
– I mars holdt vi en samling for seksjonskontaktene i alle fagforeningene i fylket. Målet er å få opp seksjonsarbeidet i fagforeningene. Det er viktig at vi på fylket hjelper de seksjonstillitsvalgte med å lykkes, og at seksjonsarbeid blir en naturlig del av styre- og fagforeningsarbeid, påpeker hun.
I styringsgruppa sitter prosjektleder Lise Larsen, opplæringsansvarlig Eli Saua Svalastog og Finn Bærland, en veteran i opplæringssammenheng. Han har skrevet prosjektsøknaden og drevet lobbyvirksomhet for å få gjennomslag for bevilgningen. Med i utvalget er også Marianne Nilsen Skjønstad, nyvalgt nestleder i Fagforbundet Telemark.
Kompetansekartlegging
– Et viktig mål for prosjektet er å få vurdert realkompetanse, og komme med forslag til hvordan medlemmene kan øke kompetansen og dermed få uttelling i form av økt lønn, sier Finn Bærland.
– Formell kompetanse er ikke så vanskelig å få betalt for. Realkompetansen er det vanskeligere å få anerkjent, sier Lise Larsen.
Ikke minst er det viktig å innfri voksnes rett til videregående opplæring, med godskriving av utdanning og erfaring.
– Her gjelder det å få på plass en finansiering av utdanning og livsopphold som gjør det mulig for voksne å sette seg på skolebenken igjen, mener prosjektgruppa, som også slår et slag for utdanningsvikariater.
Utdanningsmuligheter
Det tar mye tid å finne ut av hva som fins av tilbud på fagskoler og videregående utdanning. Det er viktig at Fagforbundet i fylkene skaffer seg oversikt for å kunne veilede medlemmene, mener de tillitsvalgte som har gjort et grundig arbeid.
I «Prosjekt yrkesfaglig utdanning og kompetanseheving» har de listet opp en rekke utdanningsmuligheter i Telemark med oversikt over grunnutdanning, yrkesfag på videregående, på fagskoler og høgskoler.
Prosjektgruppa har etablert kontakt med KS, Høgskolen i Telemark og er i ferd med å etablere kontakt med Fagskolen.
Alle skal med
– Vi ønsker et tilbud til alle. Fagskole er et godt tilbud for mange, også for dem med fagbrev, sier opplæringsansvarlig Eli Saua Svalastog, som også er ansvarlig for Seksjon kontor og administrasjon i fylket.
– Vi har kartlagt hvilke tilbud vi har her i Telemark, og hva man må reise ut av fylket for å ta. Telemark har tilbud både innenfor tekniske fag, helse og sosial og oppvekst. Innenfor kontor og administrasjon er det et godt videregående tilbud på Høgskolen i Hedmark, avd. Rena, opplyser Svalastog.
Deltakerne i prosjektgruppa har merket seg at det ofte søkes etter høgskoleutdannede når nye stillinger lyses ut. De mener det er grunn til å se på om det stilles for strenge krav , og oppfordrer tillitsvalgte lokalt til å bli mer bevisst på hvilken kompetanse som trengs for å utføre de ulike jobbene.
Samhandlingsprosjekt
Når det gjelder samhandlingsreformen, er det viktig å skape mulighet for faglig fordypning for helsefagarbeidere som blir berørt, mener prosjektgruppa.
– Skogmo videregående skole har to helse- og sosialklasser for voksne, forteller Lise Larsen. Hun har nylig besøkt skolen der sju voksne elever tar teorien komprimert på ett år.
– Voksne menn i 50-åra har satt seg på skolebenken og skal bli helsefagarbeidere. Det er spennende, og en fordel for yrket, mener hun.
– Det går ikke an å tilby deltid til voksne menn og kvinner, understreker Lise Larsen.
Realkompetanse omfatter alt man tidligere har lært i skole, arbeidsliv og organisasjonsliv. Gjennom en realkompetansevurdering kan søkere få godskrevet sin tidligere utdanning, kurs og ulike former for praksis i forhold til vitnemål eller fagbrev. Praktisk yrkesprøving er en metode som kan egne seg for voksne som mangler dokumentasjon for kompetanse.
Realkompetansevurdering kan gi avkorting i den formelle studietiden.
70/30
Agnes Bridge Walton
Helsefagarbeiderne i hjemmetjenesten i Oslo gjør samme jobb uansett om de er ansatt i kommunen eller i kommersielle velferdsselskaper. Likevel tjener hjemmehjelpen i kommunen over 100.000 kroner mer i året.
Gorm Kallestad, NTB og Privat
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
Jonas Fagereng Jacobsen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik