JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vi styres av standarder

Alle vet at det fins standarder for svært mye. Men få tenker over hvor mye standardene faktisk styrer oss. Enda færre tenker over at de kan være med på å bestemme innholdet i standardene.

2010042909435320131214143401

Både arbeidsdagen og hverdagen vår reguleres av mange ulike bestemmelser. Lov og forskrifter er de viktigste, men mange av de 1850 norske standardene styrer også svært mye av det vi gjør.

– Litt overfladisk kan vi si at lover og forskrifter styrer oss ovenfra, siden de bestemmes av myndighetene. Standardene styrer oss derimot nedenfra, siden det er bransjen selv – med produsenter, partene i arbeidslivet og leverandører som lager dem, sa Jack Grimsrud fra Standard Norge på et seminar i regi av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, SST.

Viktig å være med

Den mest kjente standarden for mange av seksjonens medlemmer er den nordiske renholdsstandarden NS Insta 800, som Fagbladet har omtalt flere ganger. Da denne standarden ble utviklet og etablert, hadde Norsk Kommuneforbund en representant i komiteen som laget standarden.

Svein Morten Sørensen, som er styremedlem i SST, er engasjert i standardiseringsarbeid innen forvaltning, drift og vedlikehold. Han er ikke i tvil om at organisasjoner som representerer arbeidstakerne har en viktig jobb å gjøre slik at standardene blir utformet på en måte som blant annet ivaretar de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

– Ta for eksempel brannklær. Her er det viktig at ikke bare produsentene, men også representanter for brannpersonell bidrar for å sikre at standarden blir utformet slik at klærne gir best mulig beskyttelse, sier Svein Morten Sørensen.

– Arbeidet med NS Insta 800 viste oss at det er viktig å være med for å sikre kvaliteten på renholdet. Når vi klarer å sikre høy kvalitet gjennom en standard, bidrar det også til å sikre arbeidsplasser. Derfor er det viktig å være opptatt av og ha kunnskap om dette, sier seksjonslederen i SST og AU-medlem i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen.

Får alt til å virke

– Det mest nærliggende når vi tenker standarder, er kanskje måleenheter, som meter, kilometer, liter og kilo, sa Jack Grimsrud fra Standard Norge på seminaret.

Velfungerende standarder er usynlige. De er en del av en infrastruktur vi tar for gitt, og vi trenger ikke å forholde oss til hvorfor dette virker.

Grimsrud viste konkrete eksempler på hvordan standardisert teknikk bidrar til at hverdagen blir lettere for de fleste av oss.

– Når vi bruker et bankkort i en betalingsterminal, fungerer det hver gang fordi alle involverte aktører er blitt enige om standard­iserte løsninger slik at alle kort kan brukes over alt.

– Dette er et godt eksempel på hvordan en standard påvirker hverdagen vår, sa Grimsrud.

– I databransjen er det ikke alltid slik. Der blir det i flere sammenhenger fortsatt sett på som et konkurransefortrinn å binde kundene til sine egne tekniske løsninger.

Kommer fra EU

Alle de europeiske standardene kommer fra EU-systemet. Men også de nordiske landene samarbeider om standardiseringsarbeid. Renholdsstandarden NS Insta 800 er et eksempel på dette.

– Målet med det nordiske samarbeidet er blant annet å påvirke tenkningen i de andre europeiske landene, sa Grimsrud.

– Det europeiske standardiseringsarbeidet er innrettet mot målet om ett felles marked og fri flyt av varer og tjenester. Felles standarder skal sikre like vilkår og kvalitet på både arbeid og produkter.

– Siden det er produsenter og leverandører selv som er med på å lage standardene, er det også viktig at partene i arbeidslivet bidrar for blant annet å ivareta helse, miljø og sikkerhet for de ansatte, fortsatte han.

EU-direktiver sklir med få unntak gjennom det norske systemet og ender som norske lover. Nye standarder fra EU skal i løpet av seks måneder etableres som standarder også her.

Innflytelse

På hjemmesiden til Standard Norge kan alle som er interessert melde seg på og få forslag til nye standarder til høring.

– Når arbeidet er kommet så langt, er innflytelsen svært liten. Vi vil selvfølgelig ta hensyn til gode innspill, men arbeidet er såpass grundig at de fleste innspillene allerede er gjennomgått og tatt hensyn til, sa Grimsrud.

– Derfor er det viktig å delta i hele prosessen for den som ønsker å påvirke hvordan standarden blir. Dette er imidlertid kostbart, siden bedrifter og organisasjoner må dekke både reiseutgifter og lønn til sine representanter. Likevel mener jeg at fagbevegelsen bør ha representanter som deltar i standardiseringsarbeidet på områder som har stor betydning for medlemmene, sa Grimsrud.

Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon som ble stiftet 24. juni 2003, men har røtter tilbake til 1923.

Medlemskapet i Standard Norge er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre.

I tillegg til å ha ansvaret for standardiseringsarbeid og salg av standarder, holder Standard Norge også kurs – både om standarder og om selve standardiseringsarbeidet.

Hjemmeside: www.standard.no

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy