Både arbeidsdagen og hverdagen vår reguleres av mange ulike bestemmelser. Lov og forskrifter er de viktigste, men mange av de 1850 norske standardene styrer også svært mye av det vi gjør.

– Litt overfladisk kan vi si at lover og forskrifter styrer oss ovenfra, siden de bestemmes av myndighetene. Standardene styrer oss derimot nedenfra, siden det er bransjen selv – med produsenter, partene i arbeidslivet og leverandører som lager dem, sa Jack Grimsrud fra Standard Norge på et seminar i regi av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, SST.

Viktig å være med

Den mest kjente standarden for mange av seksjonens medlemmer er den nordiske renholdsstandarden NS Insta 800, som Fagbladet har omtalt flere ganger. Da denne standarden ble utviklet og etablert, hadde Norsk Kommuneforbund en representant i komiteen som laget standarden.

Svein Morten Sørensen, som er styremedlem i SST, er engasjert i standardiseringsarbeid innen forvaltning, drift og vedlikehold. Han er ikke i tvil om at organisasjoner som representerer arbeidstakerne har en viktig jobb å gjøre slik at standardene blir utformet på en måte som blant annet ivaretar de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

– Ta for eksempel brannklær. Her er det viktig at ikke bare produsentene, men også representanter for brannpersonell bidrar for å sikre at standarden blir utformet slik at klærne gir best mulig beskyttelse, sier Svein Morten Sørensen.

– Arbeidet med NS Insta 800 viste oss at det er viktig å være med for å sikre kvaliteten på renholdet. Når vi klarer å sikre høy kvalitet gjennom en standard, bidrar det også til å sikre arbeidsplasser. Derfor er det viktig å være opptatt av og ha kunnskap om dette, sier seksjonslederen i SST og AU-medlem i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen.

Får alt til å virke

– Det mest nærliggende når vi tenker standarder, er kanskje måleenheter, som meter, kilometer, liter og kilo, sa Jack Grimsrud fra Standard Norge på seminaret.

Velfungerende standarder er usynlige. De er en del av en infrastruktur vi tar for gitt, og vi trenger ikke å forholde oss til hvorfor dette virker.

Grimsrud viste konkrete eksempler på hvordan standardisert teknikk bidrar til at hverdagen blir lettere for de fleste av oss.

– Når vi bruker et bankkort i en betalingsterminal, fungerer det hver gang fordi alle involverte aktører er blitt enige om standard­iserte løsninger slik at alle kort kan brukes over alt.

– Dette er et godt eksempel på hvordan en standard påvirker hverdagen vår, sa Grimsrud.

– I databransjen er det ikke alltid slik. Der blir det i flere sammenhenger fortsatt sett på som et konkurransefortrinn å binde kundene til sine egne tekniske løsninger.

Kommer fra EU

Alle de europeiske standardene kommer fra EU-systemet. Men også de nordiske landene samarbeider om standardiseringsarbeid. Renholdsstandarden NS Insta 800 er et eksempel på dette.

– Målet med det nordiske samarbeidet er blant annet å påvirke tenkningen i de andre europeiske landene, sa Grimsrud.

– Det europeiske standardiseringsarbeidet er innrettet mot målet om ett felles marked og fri flyt av varer og tjenester. Felles standarder skal sikre like vilkår og kvalitet på både arbeid og produkter.

– Siden det er produsenter og leverandører selv som er med på å lage standardene, er det også viktig at partene i arbeidslivet bidrar for blant annet å ivareta helse, miljø og sikkerhet for de ansatte, fortsatte han.

EU-direktiver sklir med få unntak gjennom det norske systemet og ender som norske lover. Nye standarder fra EU skal i løpet av seks måneder etableres som standarder også her.

Innflytelse

På hjemmesiden til Standard Norge kan alle som er interessert melde seg på og få forslag til nye standarder til høring.

– Når arbeidet er kommet så langt, er innflytelsen svært liten. Vi vil selvfølgelig ta hensyn til gode innspill, men arbeidet er såpass grundig at de fleste innspillene allerede er gjennomgått og tatt hensyn til, sa Grimsrud.

– Derfor er det viktig å delta i hele prosessen for den som ønsker å påvirke hvordan standarden blir. Dette er imidlertid kostbart, siden bedrifter og organisasjoner må dekke både reiseutgifter og lønn til sine representanter. Likevel mener jeg at fagbevegelsen bør ha representanter som deltar i standardiseringsarbeidet på områder som har stor betydning for medlemmene, sa Grimsrud.