Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

I driftssentralen, et lite og avlangt kontor fylt med dataskjermer, sitter Kristiansands tre energikontrollører og fører tilsyn med energibruken i kommunens offentlige bygg. De leter etter feil, søker etter innsparingsmuligheter og undersøker unaturlig høyt strømforbruk i 60 helse-, skole- og administrasjonsbygg med en snittstørrelse på 4000 kvadratmeter.

Energijegere

En av energikontrollørene er driftoperatør Helge Mjåland. Han sitter foran to store terminaler. Den ene viser planløsningen ved Fagerholt skole. Den andre inneholder et kurvediagram over energibruken i bygget – eller speedometeret som han gjerne omtaler det som.

– Vi søker høyt og lavt etter feil i anleggene og etter måter å spare energi på. Vi kaller oss gjerne energijegere. Blir forbruket uforklarlig høyt et sted, rykker jeg ut for å finne ut hva som er galt, forteller Mjåland.

Det kan være et spjeld som ikke fungerer, en termostat som viser feil, en varmegjenvinner som har stoppet eller noen som ufraværende har kommet bort i en bryter. Helt ned til hver enkelt time kan Mjåland monitorere forbruket.

– Aller først sjekker jeg om ventilasjons­anlegget er i orden, siden dette suger store mengder energi. Anlegget kan for eksempel være innstilt på manuell status i stedet for på auto.

Mye å spare på skolene

Av og til sjekker han historikken for å se hvordan bygget ligger an i forhold til tidligere tiders energibruk. Spesielt i skoler er det mye å spare ved å senke varmen, siden disse står tomme 80 prosent av tida.

– I enkelte skolebygg har vi redusert energibruken med 30–40 prosent ved hjelp av noen få tiltak, forteller Mjåland.

På dagtid vektlegger energikontrollørene brukernes komfort. Men klokka 16, når arbeidsdagen er over, tar driftssentralen over kontrollen. Fra da av og til neste arbeidsdag, samt i feriene, står bygget for det meste tomt, og det er helt unødvendig å holde varmen oppe.

Møter forståelse hos brukerne

Men også etter skoletid holder energisentralen skolebygget varmt av og til.

– Sparingen skal ikke redusere brukernes komfort. Det er nok å varsle sentralen ved spesielle behov, det kan være overtid, arrangementer eller gymsaltrening. Da justerer vi varmestyringen. Men det er meningsløst å holde et helt bygg varmt fordi en ansatt skal jobbe overtid inne på kontoret sitt, sier prosjektleder for energiprogrammet, Rune Rosseland.

Likevel hender det at driftssentralen får klager hvis det oppstår tekniske feil eller hvis de kutter for mye i energiforbruket.

– Kanskje starter vi litt sent på morgenen, eller reduserer varmen litt for tidlig på ettermiddagen. Det blir litt prøving og feiling, men vi møter stor forståelse hos brukerne, sier Rosseland.

Sparer stort

– I tillegg til klimaeffekten avlaster enøk­tiltak behovet for nye kraftutbygginger, og vi sparer energiutgifter, sier Rune Rosseland.

I starten håpet han å senke energibruken med ti prosent over en fireårsperiode. Men arbeidet har langt overgått de innledende ambisjonene. Etter tre år har energiprogrammet redusert forbruket med 19,3 prosent. Neste mål er å senke forbruket med 25 prosent i løpet av 2011 i forhold til referanseåret 2006.

Allerede etter tre års drift har driftsanlegget spart inn utleggene til medarbeidere, driftssentral og energioppfølgingssystemer – rundt 15 millioner kroner. I løpet av en tjueårsperiode regner Rosseland med at kommunen vil spare mellom 250 og 455 millioner kroner, avhengig av energiprisen og rentenivået.

Fordobler satsingen

Suksessen har åpnet kommunepolitikernes øyne. Neste skritt er å doble antallet energikontrollører fra tre til seks. Samtidig skal flere bygg underlegges energijegernes oppfølging. Det gjelder energibruken i ytterligere 63 idrettshaller, barnehager, grendehus og verkstedbygg, med en gjennomsnittsstørrelse på 1500 kvadratmeter.

Foreløpig blir ikke lysene i de offentlige byggene kontrollert av det sentrale drifts­kontoret, siden lys representerer bare ti prosent av energibruken i et bygg, men også armaturene vil etter hvert bli gjennomgått.

God energiledelse

– For å senke klimagassutslippene, øker kommunen også graden av fornybar energi, forteller Rosseland.

Det gjør kommunen ved å stenge av oljekjeler og erstatte dem med energi fra fjernvarmenettet som kommer fra forbrenning av søppel og fra spillvarme i industrien. I tillegg satser kommunen på grunnvarme og er i ferd med å få på plass to biosentraler for å brenne pellets.

Også eksperter utenfor Kristiansand er begeistret for kommunens energisparing.

– Kristiansands satsing er spennende, og de oppnår veldig mye med relativt små investeringer. Kommunen optimaliserer rett og slett driften av sine tekniske anlegg. Men det viktigste grepet deres er det jeg vil kalle god energiledelse. De har forankret energisparingen i ledelsen og setter av de nødvendige ressursene, sier Jan Peter Amundal, seniorrådgiver i statsforetaket Enova.