JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helsearbeidere fram i lyset

– Det offentlige må satse mer på helsefremmende og forebyggende tiltak. Fagpersoner med spesiell kompetanse må inn i det offentlige – i alle sektorer.

2010062209303120131214145142

Linn Jeanette Knudsen og Øystein Nigar er frustrerte over at det offentlige ikke satser på nyut­dannet helsepersonell med spesialkompetanse på folkehelse­arbeid. Linn Jeanette er i ferd med å ta en bachelorgrad i folkehelsearbeid, Øystein er ferdig utdannet folkehelsearbeider.

– Som folkehelsearbeidere har vi kompetanse som kan bidra til å forebygge livsstilsrelaterte plager og sykdommer. Disse plagene henger nøye sammen med livsstilsfaktorer som kan påvirkes og endres gjennom målrettede tiltak, sier Linn Jeanette Knudsen. Utdanningen ved Høgskolen i Bergen gir kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid i offentlig og privat sektor.

Fanges opp av private

Problemet for dem som tar denne utdanningen, er at det ikke fins stillinger i det offentlige etter fullført studium. Studiet er nytt, og den offentlige forvaltningen – og politikerne – har ikke sett potensialet ved den tverrfaglige kompetansen som studiet gir.

Det opplevde ikke minst Øystein Nigar. Han var, som det første kullet som ble uteksaminert med bachelorgrad i folkehelsearbeid i fjor, ikke i stand til å få jobb i det offentlige. Det var der han ønsket å bidra med sin kompetanse, men ingen dører åpnet seg.

I stedet ble det privat sektor. Nigar jobber i dag for treningssenteret Sprek og blid, og trives med det. Han syns likevel at det er forstemmende at det offentlige ikke satser mer på helsefremmende og forebyggende tiltak.

– Etter at jeg var ferdig utdannet, tok jeg kontakt med de fleste kommunene i bergensområdet. Svaret var det samme overalt. De syntes det var interessant, men hadde ingen stillinger å tilby. Det eneste tilbudet jeg fikk, var en 20 prosentstilling, sier Nigar.

Lønnsomt å forebygge

Det spesielle ved studiet ved Høgskolen i Bergen er den tverrfaglige tilnærmingen til helse med fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette henger tett sammen med Samhandlingsreformen som nettopp peker på at det lønner seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Problemet er bare at helsenorge ennå ikke har tatt innover seg dette faktum, noe som gjenspeiler seg i frustrasjonen hos studentene som satser på studier i helsefremmende og forebyggende arbeid.

– Når vi kommer ut på arbeidsmarkedet, er det ingen som har hørt om oss. Ingen vet hva vi kan, eller hva som skiller oss fra sosionomer, fysioterapeuter, helsesøstrer eller andre helsearbeidere, bemerker Linn Jeanette Knudsen.

Sparer samfunn og individ

«Folkehelserapporten 2010» som ble lagt fram tidligere i vår, viser at de fleste nordmenn dør av kroniske, ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft. Andre kroniske lidelser som er utbredt i befolkningen, er psykisk sykdom, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, kols og type 2-diabetes. For de fleste dreier det seg om livsstilsrelaterte sykdommer.

– Gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak har vi muligheten til å spare mange mennesker fra å leve med helseplager og øke deres livskvalitet. Samtidig kan vi spare samfunnet for enorme økonomiske belastninger på lengre sikt. Både indirekte gjennom arbeidskraft og økt produksjon, men også direkte gjennom lavere utgifter til behandling og rehabilitering, understreker Linn Jeanette Knudsen.

– Å møte utfordringene vi står overfor med gode folkehelsetiltak vil altså være en vinn-vinn-situasjon for enkeltindividet og for samfunnet som helhet.

Både Nigar og Knudsen understreker at folkehelsearbeid og forebyggende arbeid er nyttig i alle sektorer. Folkehelsearbeidernes kompetanse kan anvendes på enkeltpersoner, grupper, bedriftsnivåer, hele sektorer og på samfunnsstrukturer. Det som særpreger folkehelsearbeidere med Knudsens og Nigars kompetanse, er nettopp den helhetlige og strukturelle tilnærmingen til folkehelse.

Langsiktig perspektiv

– Vi kan gå inn og jobbe på individuelt nivå, samtidig som vi kan gjøre strukturelle analyser på samfunnsnivå. Vi kan redusere sjansene for å utvikle livsstilssykdommer. Vi kan hjelpe til med å identifisere de største risikofaktorene. Vi kan se på strukturelle faktorer som underbygger eller motvirker den generelle folkehelsen, sier Øystein Nigar.

Linn Jeanette Knudsen trekker fram eldrebølgen som et eksempel. Dersom folkehelsearbeidere kan medvirke til at den generelle helsen blir bedre, vil det kunne redusere pleiebehovet i framtida. Det gir både en samfunnsmessig, økonomisk gevinst og bedrer livskvaliteten for den enkelte.

Men det tar tid å redusere pleiebehovet for eldre. Knudsen og Nigar syns at 20-årsperspektivet mangler i politikken. For det er der hunden ligger begravd. Politikere ønsker dokumenterte resultater – på kort tid. Det er ikke mulig innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid.

– Det som trengs er at det offentlige endelig satser på folkehelsearbeid – med et helhetlig perspektiv, avslutter Linn Jeanette Knudsen.

MEST LEST:
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

Werner Juvik

Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

Marte Bjerke

Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen

GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.

GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.

Werner Juvik

Se kjøkkensjefens matråd for barn: En ny vri slapp matlysten fri

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning,  sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Frøydis Falch Urbye

Antall jobber synker: Størst nedgang i helse og sosial

Ansatte gikk opp i lønn da kommunen tok over. Nå kan sykehjemmene i Oslo bli private igjen. (Illustrasjonsfoto)

Ansatte gikk opp i lønn da kommunen tok over. Nå kan sykehjemmene i Oslo bli private igjen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

Brakvalg for Høyre åpner dører for privat velferdsgigant

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy