Samtaler øker trivselen

Hjemmetjenesten i Ål kommune tok systematisk i bruk ressurs­grupper og veiledningssamtaler med de ansatte. Resultatet er økt trivsel, halvert sykefravær og mer fornøyde brukere.

2010062210023620131214145143

Prosjektet «Tettere på» ved Ål bu- og behandlingssenter i Buskerud ble startet for et par år siden i samarbeid med forsker Liv Helene Jensen.

– Det var et tydelig behov for oppfølging av personalet, spesielt i forhold til pasienter med sammensatte lidelser og behov. Flere brukere var utrygge, blant annet fordi de måtte forholde seg til mange forskjellige personer fra hjelpeapparatet, forteller prosjektleder Kari Rudningen Fossli

Færre klager

Etter at hjemmetjenesten startet med ressurs­grupper, har mye forandret seg.

– Vi ønsket å jobbe mer i grupper basert på enkeltbrukere, sier avdelingsleder for hjemme­tjenesten, Anne Hefte.

– Vi opprettet tre ressursgrupper som diskuterer hva slags behov brukerne har, og hvorfor de reagerer slik de gjør. De ansatte får luftet tanker og følelser de selv har i møtet med brukerne, og finner i fellesskap løsninger som fungerer.

Resultatene meldte seg raskt.

– I løpet av et halvt år roet situasjonen seg ganske mye, og brukerne ble tryggere, forteller Hefte. – Det ble færre og sjeldnere klager fra brukerne, samtidig som personalets arbeid ble betydelig lettere.

Anne Hefte mener det er viktig å ha en arena der en kan få luftet ut frustrasjoner og diskutere problemstillinger både av praktisk og etisk karakter.

Tryggere ansatte

Personalet selv er ikke i tvil om at de har fått det bedre gjennom denne måten å arbeide på.

– Vi har blitt tryggere i jobben, sier Åse Grøgård. Hun er fornøyd med at de ansatte har fått et forum der det er lettere å ta opp problemer. Det gir større åpenhet rundt arbeidet.

I denne perioden har sykefraværet i hjemme­tjenesten også gått drastisk ned. Fraværet var på ca. 14 prosent i 2007.

– Nå er det på rundt seks prosent, forteller Anne Hefte, som er overbevist om at ressursgruppene har mye av æren for akkurat dette.

– Tidligere var mange svært utrygge i forhold til enkeltbrukere. Da er risikoen også større for sykdommer, sier hun.

Anbefaler arbeidsformen

Ressursgruppene samles i arbeidstida én time i måneden. Koordinator Gudrun Dahl og avdelingsleder Anne Hefte er til stede i alle gruppene sammen med Liv Helene Jensen.

– Vi legger møtene til slutten av arbeidsdagen; av og til må vi bruke vikarer. De som må bruke fritida si på å være med, får avspasering senere. Selv om tiltaket på den måten koster litt, er det verdt det. Gruppene skriver referater fra møtene, og i tillegg lages det halvårlige oppsummeringer. Dette er viktig for å finne ut hvilke metoder som har effekt og hvilke vi må slutte med, sier Anne Hefte.

– Alle her er enige om at vi trygt kan anbefale denne arbeidsformen. Men det er viktig at avdelingslederen og annen ledelse er innstilt på å få det til. Hvis ikke, er det vanskelig å lykkes, mener hun.

Forsker Liv Helene Jensen mener metoden med ressursgrupper er effektiv nettopp fordi det er de ansatte selv som gjennom tverrfaglige samtaler finner løsningene.

Metoden har utgangspunkt i hennes doktorgradsarbeid. Jeg utviklet disse metodene grundig gjennom et fireårig arbeid.

Jensen tok doktorgraden på temaet Kvalitets­utvikling i pleie- og omsorgstjenestene i sykehjem og hjemmebaserte tjenester – muligheter og begrens­ninger. Et praktisk deltakende aksjonsforsknings­prosjekt. I sitt arbeid har hun særlig understreket betydningen av tverr­faglige, lærende samtaler i ressursgrupper rundt pasientene.

– Poenget er at de arbeider veldig praksisnært og tar opp det som er vanskelig i arbeidssituasjonen, sier hun.

– Gjennom tverrfaglige samtaler og ved å lete seg fram i litteratur eller i de digitale helsebibliotekene finner de svarene selv og kommer fram til praktiske løsninger, sier hun, og mener det er et viktig poeng at de løsningene som tas i bruk ikke er trædd ned over hodene deres.

– Løsningene kommer nedenfra, fra dem selv; det er det som er hele cluet, sier hun.

Liv Helene Jensen innrømmer at metoden på noen måter er arbeidskrevende.

– Den krever at du er åpen for å gjøre ting på andre måter. De ansatte må være såpass fleksible at de kan se andre innfallsvinkler og måter å jobbe på, og være villig til å lære ting på nytt, sier hun.

Bortsett fra dette, mener Jensen dette er mulig å få til uten for store investeringer av tid eller penger.

– Vi bruker én time pr. måned til samtaler. Stort mindre går det ikke an å bruke på et utviklingsprosjekt, sier hun.

– Det er imidlertid uhyre viktig at ledelsen er motivert og er villig til å bruke tid på dette, påpeker Jensen, som tror det er håpløst å

gjennomføre et slikt prosjekt hvis personalet i ettertid må overtale ledelsen.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy