Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

LOs juridiske avdeling har gjennomgått alle lovendringene og alle representantforslagene i saker som har med arbeidslivet å gjøre i de to siste stortingsperiodene.

– Ved å se på hvordan partiene har innstilt på, stemt og sagt i komitébehandlinger og i debatter, kan vi se om det er forskjelliger på partienes konkrete politikk i arbeidslivet. Vi fant det jeg vil kalle betydelige forskjeller, sa advokate Anne-Lise H. Rolland og Wenche Irene Thomsen fra LOs forhandlings- og HMS-avdeling.

Konkrete fakta

Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen var imponert over det grundige arbeidet som er gjort, og understreket at dette er et faktabasert materiale som ikke er farget av politiske holdninger.

– Men vi skal bruke det i den politiske debatten fram mot valget. Disse 1800 sidene med dokumentasjon viser nemlig at det er store forskjeller mellom de rødgrønne og de blå partiene på Stortinget, sa hun på et presseseminar i LO i dag.

– Her er alle uklare formuleringer og luftige visjoner skrellet vekk. Det som står tilbake er hvordan de ulike partiene har forholdt seg til konkrete arbeidslivsspørsmål de siste åtte årene.

– Ved å se på hvordan partiene har stemt, kan vi se hva slags arbeidsliv vi ville ha hatt hvis de borgerlige partiene hadde hatt makt til å bestemme, og vi ser at det er et annerledes arbeidsliv enn vi har i dag, sa Gerd Kristiansen.

Riktig å støtte rødgrønt

– Med en blå regjering ville arbeidslivspolitikken vært dratt i en retning vi ikke ønsker. Der den rødgrønne regjeringen har styrket arbeidstakernes vern og rettigheter, har de blå partiene stemt for å svekke dem. Disse partiene har vært mindre opptatt av sosial dumping enn den rødgrønne regjeringen som nå har levert tre tiltakspakker, fortsatte Kristiansen.

– Det vi har funnet i dette arbeidet, styrker oss i troen på at det har vært riktig å støtte det rødgrønne regjeringsalternativet i de to foregående valgene, og at det er riktig av LO å støtte det også denne gangen. Det er denne politikken som er mest i tråd med LOs mål om et godt og anstendig arbeidsliv, sa LO-lederen.

Arbeidsmiljøloven

En av de store forskjellene dokumenteres gjennom arbeidsmiljøloven som Bondeevik II-regjeringen fikk vedtatt, men som den nyvalgte rødgrønne regjeringen reverserte etter valgseieren i 2005.

– Det er bred politisk enighet om mange viktige prinsipper i arbeidsmiljøloven, men samtidig går det noen klare skiller. Siden bestemmelsene faktisk ble vedtatt, forteller de ganske konkret om forskjellene og hvordan arbeidslivet ville sett ut hvis det ikke hadde blitt regjeringsskifte, sa advokat Anne-Lise H. Rolland.

– Blant annet vedtok Bondevik-regjeringen en generell adgang til midlertidige ansettelser i ett år, og at ansatte ikke skulle ha rett til å stå i stillingen fram til en arbeidsrettssak. I den nye arbeidsmiljøloven kunne arbeidstaker og arbeidsgiver avtale mer overtid, og at arbeidstaker og arbeidsgiver kunne bli enige om å gjennomsnittsberegne arbeidstiden slik at de kunne få 13 timers arbeidsdager og opp til 60 timers arbeidsuke.

Da mange av bestemmelsene ble reversert, ble det åpnet for å gjennomsnittsberegne arbeidstid, men innenfor langt strammere reguleringer.

Stemt imot styrkede rettigheter

Også etter 2005 har det vært ulike meninger om flere lovforslag som gjelder arbeidslivet. Høyre, Frp, Venstre og KrF stemte imot lovenom allmenngjøring av tariffavtaler og innsynsrett for tillitsvalgte. I stedet ville de ha sjekkliste med kontrollpunkter.

De samme partiene stemte også imot at kommunale, fylkeskommunale og statlige organer må ta inn klausuler i kontrakter med private firmaer om at lønns- og avtalevilkår ikke skal være dårligere enn i landsomfattende tariffavtaler.

Da regjeringen foreslo å innføre en generell rett til redusert arbeidstid for de over 62 år, stemte Høyre, Frp og Venstre imot. Høyre stemte også imot å likestille skift og turnus.

Solidaransvar i allmenngjøringsloven, det vil si at den som setter ut et oppdrag er ansvarlig for forpliktelsene til oppdragstaker lenger ned i kontraktskjeden, ble vedtatt mot stemmene til Høyre, Frp og Venstre.

Da Stortinget debatterte drøftingsplikt med tillitsvalgte i forbindelse med midlertidige ansettelser, fremmet Høyre et forslag om generell adgang til å ansette midlertidige i inntil ett år. Drøftingsplikten og Arbeidstilsynets rett til å gi bedrifter og virksomheter pålegg i forbindelse med midlertidige ansettelser ble vedtatt mot stemmene til Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Da likebehandling av ansatte fra bemanningsforetak ble behandlet, fremmet Venstre et forslag om å åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser. I denne forbindelse lanserte regjeringen en pakke som inneholdt blant annet innsynsrett for tillitsvalgte, solidaransvar for innleier og drøftingsplikt. Frp stemte mot alt. Høyre, Venstre og KrF var ikke var uenige i likebehandlingsprinsippet, men de stemte imot tiltakspakken.

Høyre og Frp stemte imot en presisering om at arbeidstakere som har vært i foreldrepermisjon skal ha rett til samme eller tilsvarende stilling som de hadde permisjon fra, og de stemte imot betalt ammefri i inntil en time for kvinner som ammer barn under ett år.

Foreslått å fjerne godkjenningsrett

Representantforslagene i de to periodene viser også noen tydelige skiller. Blant annet ønsket Høyre og Frp at fedre skulle kunne overføre sin «pappapermisjonen» til moren når de selv ikke hadde anledning til å ta den ut.

Venstre har forslått å fjerne arbeidstakerorganisasjonenes rett til godkjenne avtaler som gir arbeidstid ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser, og flytte ansvaret ned til foreninger og klubber på arbeidsplassene.

I tillegg har Venstre fremmet flere forslag om blant annet å definere nattarbeids kortere enn i dag, og mulighet for å avtale søndagsarbeid direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og at de også skal kunne avtale en gjennomsnittberegning av arbeidstid direkte med hverandre.

Disse forslagene skal behandles før sommerferien.