Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Brann- og redningstjenesten står foran store utfordringer i nær framtid. Det legges fram forslag til ny brannutdanning, nye forskrifter for dimensjonering av tjenesten og rapport om trygghet i hjemmet skal følges opp.

Fredag 9. mars tropper Fagforbundet opp hos justisminister Grete Faremo. Med seg hadde de sine betraktninger om hva som trengs i brann og redningstjenesten.

Formidable forventinger

- Forventingene til tjenesten er formidabel, uten at dette alltid gjenspeiler seg i ressursene, prioriteringene og kompetansen man får til rådighet, forteller delegasjonen til justisministeren i dag.

Innspill til justisministeren i dag er:

– Medisinsk behandling: Brann og redningstjenesten har ansvar som First Responder (pre-hospital behandling). Dette krever ressurser og kompetanse, men helseforetakene tar ikke på seg kostnadene knyttet til det. Det medfører sterkere press på brann- og redningstjenestens økonomi eller dårligere tjeneste for innbyggerne.

– Uavklart ansvar: Brann- og redningstjenesten har strenge krav til responstid, mer enn noen annen nødetat. Ofte har etaten også ledelsesansvaret ved ulykker inntil politiet kommer. Oppgaver og ansvar ved ulykker må klargjøres og forankres i lovverket.

– Overordnet kontroll: Faggruppa legger også fram behov for økt grad av overordnet kontroll på utviklingen innen den generelle beredskapen. I dag initieres mye uten at det er satt i sammenheng med andre nødetater. I det siste har det vært flere eksempler på at LRS (Lokal redningssentral) ikke er etablert selv ved store hendelser.

– Regional beredskap: Det overbringes et ønske om økt fokus på regional beredskapsplanlegging.

– Nødnettet TERRA: De lokale kostnadene ved utbygging av det nye nødnettet er svært store, og presser allerede en trang økonomi.

Etat i endring

Brann- og redningsetaten er i sterk endring, og Fagforbundet har vært engasjert i utarbeidelsen av nye forslag. Punktene som brannfolket finner viktige er:

– Regionale opplæringssentre er viktig for både den totale beredskapen og evnen til samhandling ved større hendelser.

– Deltidsreformen må gjennomføres, uavhengig av framtidig utdanningsmodell.

– Beredskapskunnskap hos ledelsen er avgjørende for god innsats og samordning med andre nødetater.

– Hovedtyngden av beredskapen må forankres i det offentlige.