Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Lønnsopprøret startet blant fjorårsstudentene i Umeå, og har siden spredd seg også til andre deler av landet.

– Vi mener 21.500 i månedslønn, som vi er tilbudt fra Västerbottens läns landsting, ikke er et rimelig tilbud etter en universitets/høyskoleutdanning på tre år. Vi krever en startlønn på 24.000, ellers takker vi nei, sier Sara Selin som er en av talspersonene for studentopprøret.

Her kan du høre henne begrunne aksjonen.

Studentene har også etablert en egen Facebook-side med nesten 3300 medlemmer som du kan se her hvis du har en egen profil og er innlogget.

Høy bevissthet

Fagforbundets leder i Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, synes studentene kommer med et friskt utspill i lønnsdebatten, men tviler på om det kommer til å få noen stor lønnsmessig effekt.

– Det er nok tvilsomt om et stort flertall av studentene har råd til å si nei til jobber når de er ferdig med utdanningen og skal forsørge seg selv i tillegg til å betale ned studielån. Jeg tror ikke det er realistisk, sier hun.

Blakstad minner også om at lønnsnivået er noe som blir fastsatt gjennom tarifforhandlinger, og at den mest effektive måten å påvirke sin egen lønn er å organisere seg og engasjere seg i tariffarbeidet.

– Men jeg synes det er flott at studentene i Sverige ser ut til å ha en høy bevissthet rundt sin egen verdi som yrkesutøvere, og at unge sykepleiere får et mer gjennomtenkt forhold til hva slags betingelser de skal akseptere. Dette er en trend som jeg tror det er viktig at helsemyndighetene både i Sverige og her i Norge tar på alvor, sier Kjellfrid Blakstad.

Neppe realistisk

Også Fagforbundets leder for sykepleiernettverket, Sissel M. Skoghaug, er skeptisk til at studentopprøret i Sverige vil få noen stor lønnsmessig betydning.

– Utspillet er spennende, men jeg tviler på at det er særlig realistisk. Problemet i Sverige er ikke mangel på sykepleiere, men at det ikke er brukt ressurser til å øke antall stillingshjemler. Resultatet er at svært mange nyutdannede må ta til takke med tilkallingsvikariater og små deltidsstillinger før de overhodet er i stand til å kunne takke ja eller nei til en fulltidsstilling, sier hun.

Samtidig mener Sissel M. Skoghaug. I likhet med Kjellfrid Blakstad, at sykepleierstudentene har kommet med et friskt utspill, og at hun håper helsemyndighetene merker seg trenden med at framtidens sykepleiere kommer til å bli mer bevisst hva slags arbeidsbetinger de ønsker å takke ja til.

– Det er spennende at sykepleierstudenter på denne måten viser at de er opptatt å gjøre noe med sine framtidige arbeidsforhold, sier Skoghaug.