– Naturlig at rådmenn får sluttpakker
– Hvis det oppstår en konflikt med kommunens politiske ledelse, har rådmannen som hovedregel ingen andre valg enn å slutte. Derfor er det naturlig med sluttpakker og kompensasjoner, sier lederen i Fagforbundets rådmannsforening, Yngve Øhrbom.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ifølge VG har minst 21 rådmenn fra 2005 til 2010 blitt sparket, presset til å gå av eller selv valgt å slutte, etter konflikter og strid med lokalpolitikere. Avisen har samlet inn dokumentasjon som viser at rådmennene har kostet kommunene mange millioner kroner i sluttpakker.
Konflikt dyrere enn sluttpakke
– Selv om rådmannen er ansatt med det samme stillingsvernet som andre, fungerer det ikke slik i praksis. Hvis det oppstår gnisninger og konflikter mellom administrasjonsledelsen og lokalpolitikerne i en kommune, har rådmannen svært få valg. En lammende konflikt vil være svært skadelig for kommunen – både for innbyggerne og de øvrige ansatte. Siden politikerne er valgt ut perioden, blir det rådmannen som må ta ansvaret og forlate stillingen, sier Yngve Øhrbom til Fagbladet.
– Siden de har en så utsatt stilling, synes jeg det er både naturlig og greit at de får arbeidsavtaler som inneholder sluttvederlag og etterlønn, eller andre typer løsninger, fortsetter han.
– En konflikt som kan føre til at den øverste ledelsen i kommunen blir handlingslammet, vil koste langt mer enn sluttpakke til rådmannen, understreker Øhrbom.
Ulike interesser
– Rådmenn og lokalpolitikere har ofte ulike interesser, sier KS-direktør Sigrun Vågeng til VG. Politikerne er rådmannens arbeidsgiver, men samtidig jobber de selv ut fra forskjellige ståsteder med utgangspunkt i politiske grunnholdninger, og da kan det være lett å komme i konflikt med en rådmann som av ulike grunner ikke ønsker å prioritere deres «hjertebarn».
Vågeng understreker at det er viktig med kontrakter og sluttavtaler som er forhandlet fram på forhånd, før en eventuell konflikt blir advokatmat.
– Det er veldig viktig at man har ryddige kontrakter og ansettelsesforhold både i fredstid og under konflikt, sier hun til VG.
Arbeidsgiveransvar i formannskapet
Etter Yngve Øhrboms mening er det varierende bevissthet blant lokalpolitikere om at de forvalter et arbeidsgiveransvar, og at det kan være en kime til konflikt.
– I rådmannsforeningen har vi diskutert om det er formannskapet som skal forvalte kommunens arbeidsgiveransvar overfor rådmenn, og ikke kommunestyrer, slik som i dag, sier han.
– Siden det er de mest rutinerte, og slik sett de mest profesjonelle, lokalpolitikerne som sitter i formannskapet, kan dette bidra til å skape mer stabile arbeidsforhold.
– Men dette er noe som ikke er ferdig drøftet, og vi har ikke trukket noen konklusjoner ennå, sier Øhrbom.
