per.flakstad@fagforbundet.no
Ifølge VG har minst 21 rådmenn fra 2005 til 2010 blitt sparket, presset til å gå av eller selv valgt å slutte, etter konflikter og strid med lokalpolitikere. Avisen har samlet inn dokumentasjon som viser at rådmennene har kostet kommunene mange millioner kroner i sluttpakker.
Konflikt dyrere enn sluttpakke
– Selv om rådmannen er ansatt med det samme stillingsvernet som andre, fungerer det ikke slik i praksis. Hvis det oppstår gnisninger og konflikter mellom administrasjonsledelsen og lokalpolitikerne i en kommune, har rådmannen svært få valg. En lammende konflikt vil være svært skadelig for kommunen – både for innbyggerne og de øvrige ansatte. Siden politikerne er valgt ut perioden, blir det rådmannen som må ta ansvaret og forlate stillingen, sier Yngve Øhrbom til Fagbladet.
– Siden de har en så utsatt stilling, synes jeg det er både naturlig og greit at de får arbeidsavtaler som inneholder sluttvederlag og etterlønn, eller andre typer løsninger, fortsetter han.
– En konflikt som kan føre til at den øverste ledelsen i kommunen blir handlingslammet, vil koste langt mer enn sluttpakke til rådmannen, understreker Øhrbom.
Ulike interesser
– Rådmenn og lokalpolitikere har ofte ulike interesser, sier KS-direktør Sigrun Vågeng til VG. Politikerne er rådmannens arbeidsgiver, men samtidig jobber de selv ut fra forskjellige ståsteder med utgangspunkt i politiske grunnholdninger, og da kan det være lett å komme i konflikt med en rådmann som av ulike grunner ikke ønsker å prioritere deres «hjertebarn».
Vågeng understreker at det er viktig med kontrakter og sluttavtaler som er forhandlet fram på forhånd, før en eventuell konflikt blir advokatmat.
– Det er veldig viktig at man har ryddige kontrakter og ansettelsesforhold både i fredstid og under konflikt, sier hun til VG.
Arbeidsgiveransvar i formannskapet
Etter Yngve Øhrboms mening er det varierende bevissthet blant lokalpolitikere om at de forvalter et arbeidsgiveransvar, og at det kan være en kime til konflikt.
– I rådmannsforeningen har vi diskutert om det er formannskapet som skal forvalte kommunens arbeidsgiveransvar overfor rådmenn, og ikke kommunestyrer, slik som i dag, sier han.
– Siden det er de mest rutinerte, og slik sett de mest profesjonelle, lokalpolitikerne som sitter i formannskapet, kan dette bidra til å skape mer stabile arbeidsforhold.
– Men dette er noe som ikke er ferdig drøftet, og vi har ikke trukket noen konklusjoner ennå, sier Øhrbom.
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik
Ansatte gikk opp i lønn da kommunen tok over. Nå kan sykehjemmene i Oslo bli private igjen. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen
Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.
Frøydis Falch Urbye