En velkommen verdimåler

Målrettet arbeid over 20 år ga kommuneplanleggerne i Gran kommune et etterlengtet redskap. Nemlig hensynssoner for kulturlandskapet.

2010091312263620131214150558

– I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt rett før sommerferien, fikk vi definert soner som viser områder hvor vi må ta ­spesielle hensyn, forteller Øyvind Sørlie, ­fagansvarlig plan i Gran kommune.

Sørlie er glad for dette redskapet i den nye plan- og bygningsloven for kommuneplanleggere.

– Vi kan tegne inn områder der det er viktig å vise ekstra varsomhet og hvor det for eksempel ikke er ønskelig med hyttebygging.

Sørlie presiserer at hensynssoner ikke skal regulere tradisjonell næringsvirksomhet, men kan brukes til å forhindre etablering av nye boligfelt og andre utbyggingsprosjekter som nye kraftlinjer. Næringsvirksomhet som jord- og skogbruk er regulert gjennom eget regelverk.

– Innenfor hensynssonene vil kommunen kunne påvirke plassering og utforming av for eksempel nye storfjøs, men vi skal ikke regulere landbruksvirksomheten. Noen grunneiere og bønder frykter at hensyns­sonene betyr begrensninger og styring av virksomheten, men slik er det ikke. Hensynssonene markerer verdier det er viktig å ta vare på, sier Sørlie.

Bred enighet om vern

I Gran kommune er omtrent 90 prosent av arealet LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde).

– I alle år har dette vært markert som «det grønne» på kartet. Med hensyns­sonene kan vi vise at de 90 prosentene med grønt ikke er et ensartet område.

Sørlie forklarer at Gran kommune nå har tegnet inn to utmarksområder som nasjo­nalt viktige friluftsområder. Et av dem er Fjorda, som er et rikt vannsystem.

– Her er det verdier å ta vare på. Bonden kan fortsatt drive skogbruk på vanlig måte, men det betyr at det for ­eksempel ikke kan bli nye, store ­hytteområder her.

Sørlie sier at kommunen har hatt enkeltsaker som har vært omstridt og møtt skepsis fra landbruket og også fra politisk hold.

– Men etter en grundig kommuneplanprosess med høringsrunder er hensyns­sonene nå enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Hvem ser hva?

Gjennom hensynssonen fikk kommunen definert grensene for det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet. For Gran kommunes del har en del av problemstil­lingen vært hva innbyggerne opplever som verdifullt og verdt å ta ekstra vare på.

Kulturminnevern handler ikke bare om å ta vare på det gamle, men at blikket rettes framover. Kampen mot forfall og spørsmål om autentisitet og om stygt og pent.

– Folk opplever nok ulike ting i et slikt kulturlandskapsområde. Noen ser blomster, andre ser kirkespir, andre igjen beite eller røde låver. Vi har i stedsanalysen prøvd å si noe om landskapsrom og variasjon. Folk har ulik opplevelse av hva som bør bevares. Barn ser noe. Eldre noe annet, sier Sørlie.

Olav Aasmundsson Vinje ligger begravd ved Søsterkirkene på Gran. Sørlie er opptatt av om de som kommer for å besøke hans grav, er mest opptatt av hvor han er gravlagt, eller er det også andre ting de ser.

Uavklarte historiske mysterier

Gran kommune har vært opptatt av kulturvern i over 20 år. Men stedets historie er mye lenger. Severdigheter og fornminner er tallrike på Hadeland. Halfdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden, og Olav Tryggvason skal være født på en øy nord for Brandbu.

På Gran ligger Søsterkirkene fra 1100-­tallet. Ikke noe annet sted i Norge finner vi to middelalderkirker så nær hverandre. Like i nærheten ligger også middelalderhuset Steinhuset; ingen vet hva det opp­rinnelig ble brukt til.

Sørlie ser helt klart fordelen med å være en forholdsvis stor kommune. De har brukbar bemanning og ansatte som er interes­sert i kulturminnevern.

– Et problem i mange små kommuner er at ansatte får ansvaret for kulturvern, miljøvern og landbruk, men har kanskje problemer med å rekruttere gode fagfolk. Samtidig med kommunalt selvstyre, må myndighetenes lover – også når det gjelder vern av kulturminner – implementeres.

Hensynssone: Bestemmelse i plan- og bygningsloven som brukes for å markere verdifulle objekter og ­områder som har lokal og regional kulturminneverdi.

I kulturminneloven finnes to hovedtyper fredning: – fredning ved lov (automatisk fredning) – fredning ved vedtak (vedtaksfredning)  

I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom regulering til hensynssone.   

Fredning etter kulturminneloven blir i første rekke brukt til å sikre kulturminner eller -miljø som er av vesentlig nasjonal verdi.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy