Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Klokka er 21.18, og Karen Mo, som har telefonvakt denne kvelden, svarer rolig og stiller noen spørsmål før hun ber vedkommende om å la være å oppta linja, siden det kan være noen som virkelig trenger den.

En guttegjeng ringer fem ganger før de gir seg. Alt loggføres.

– Vi får en del utprøvende telefoner. Ofte skjulte nummer hvis det er tull. Men denne gangen har jeg numrene deres, sier Karen Mo, og tilføyer at det kan være vanskelig å avgjøre hva som er tull, og at det derfor er viktig å være våken. Hun har jobbet i barne­vernet siden 1987 og har blitt garvet etter hvert.

Effektiv hjelp

Alarmtelefonen for barn og unge ble åpnet i juni i fjor og er en nasjonal satsing med kontor i Kristiansand. Hovedmålet er å gi barn og unge som opplever vold i hjemmet rask og effektiv hjelp. Siden oppstarten har de mottatt over 7000 henvendelser.

Tjenesten retter seg mot barn, men også mot voksne som er bekymret på barns vegne. Vold, overgrep og omsorgssvikt skjer også etter kontortid, og da er viktig at de som trenger hjelp, får det.

Gjelder henvendelsen en bekymringsfull omsorgssituasjon som det haster for barne­vernet å bli orientert om, kontakter Alarmtelefonen det lokale barnevernet, men bare i samarbeid med dem som ringer eller skriver. Det skal ikke skje over hodet på dem.

Når det er vaktskifte, drøftes sakene som har kommet inn. Sendes en melding til barnevernet, er de to som signerer.

– Det går en del meldinger ut til barne­vernet. Og det er veldig ok når vi får tilbakemeldinger fra dem. Da vet vi at saken blir tatt på alvor, sier Mo.

Akutte tilfeller

Hvis meldingene er virkelig akutte, iverksettes øyeblikkelig hjelp. Da kobles politi, legevakt eller barnevernstjenesten inn, på det stedet hvor barnet oppholder seg.

– Jeg syns det er en stor fordel at vi holder til politihuset i Kristiansand. Når vi får vi inn akuttelefoner, kan vi drøfte det direkte med politiet, forteller Mo.

En gang fikk de inn en telefon fra ei jente som ville ta livet sitt ved å kutte seg. Et par minutter etterpå ringte enda ei jente om akkurat det samme.

– De to var sammen, og vi måtte vurdere hva skulle gjøre mens ungene satt og kuttet seg, forteller Mo.

Ringer i hemmelighet

– Helt i starten var vi to på vakt samtidig. Men vi kom raskt fram til at det holder med én.

Karen Mo forteller at det varierer hva slags henvendelser de får. En del er fra barn som ringer inn og trenger hjelp. Mange ringer i hemmelighet eller i skjul. Det kan også være voksne som ringer og er bekymret for egne barn eller naboens.

– En natt ringte naboer fordi de hadde hørt babygråt over lang tid. Da rykket lensmannen ut. En annen telefon var fra ei lita jente som var bekymret for venninnen som var blitt så tynn.

De som besvarer alarmtelefonen prøver å oppmuntre dem som ringer til å våge å snakke med foreldre, helsesøster eller noen andre voksne de stoler på.

Noen å prate med

Det går an å komme i kontakt med 116 111 på e-post også.

– Vi oppmuntrer dem som bruker e-post til å ta kontakt med oss på telefon, eller til å ta kontakt med noen som er nærmere. Noen syns det er godt å ha noen å prate med. For mange er dette første steget ut av noe vanskelig.

Alle som jobber på Alarmtelefonen har jobbet som barnevernvakter og er utdannet som førskolelærere, sosionomer eller barne­vernspedagoger.

– Det skal være fagutdannede folk med erfaring som betjener telefonen. Vi har en profesjonell holdning til jobben. Det handler om å løse vanskelige situasjoner best mulig. Vi er flinke til å bruke hverandre. Ingen går herfra uten å gå gjennom en situasjon som har berørt oss.

Internasjonal satsing

116 111 er også et EU-nummer. På lengre sikt skal alle EU-land ha opprettet dette telefonnummeret for barn som utsettes for vold, overgrep og mishandling. Til nå har 12–15 land etablert en alarmtelefon.

I Norge har barnevernvakta i Kristian­sand driftsansvar for Alarmtelefonen. De 15 store barnevernvaktene i landet er «svarnettverk» til Alarmtelefonen i sine

åpningstider. Når noen ringer fra Oslo, blir de automatisk koplet til barnevernvakta der.

Rundt 100 kommuner i Norge har en krise- og akuttberedskap for barn og unge, ofte som et interkommunalt samarbeid. De resterende kommunene blir koplet til Alarmtelefonen i Kristiansand.

Alarmtelefonen er foreløpig et toårig prosjekt. Men antall meldinger til barnevernet øker kraftig. Det gjør også antall barne­vernstiltak. De 15 barnevernvaktene her

i landet melder om mer enn nok å gjøre.

– Det var prestisje å få alarmtelefonen hit til Kristiansand. Flere folk ble ansatt for å få turnusen til å gå opp. Jeg syns det blir mer og mer spennende, forteller Karen Mo.