Bevegelse fra hjertet

– Nå skulle oldebarna sett meg, ler den gamle kvinnen. Mary Koppang, 96 år, ler både av seg selv og av Julie Skjønberg der de sitter overfor hverandre og gjør grimaser.

2010091510473420131214150700

karin.svendsen@fagforbundet.no

Julie Skjønberg er bevegelsesveileder. Hun snurper ansiktet sammen og er skremmende sint. Mary Koppang gjør det samme. Så smiler Julie med hele ansiktet, og den eldre kvinnen speiler gleden.

De to møtes to ganger i uka på St. Halvardshjemmet i Oslo. Da får Mary Koppang beveget seg, og hun får litt massasje. Og kanskje like viktig: Hun har veilederens fulle oppmerksomhet gjennom hele veiledningstimen.

Julie beveger hodet sakte opp og ned, og ber den 96 år gamle kvinnen gjøre det samme. Så legger de hodet til siden. Mary tenker ikke lenger på at hun er blitt gammel. Hun lever i øyeblikket, her og nå.

– Dette var deilig, du, sier hun etter noen minutter.

Tilpasset hver enkelt

Julie Skjønberg arbeider som bevegelses­veileder i Kirkens Bymisjon Oslo. Bevegelsesveiledere jobber med kroppens hukommelse. Veilederen fornemmer og toner seg inn på pasientens stemning, og inviterer pasienten til en dialog gjennom bevegelser.

Siden hun ble ferdig utdannet bevegelsesveileder for fire år siden, har Julie Skjønberg drevet prosjektet Bevegelse fra hjertet sammen med medstudent og kollega Silje Høgaas.

– Dette er et verktøy som kan lette arbeidet på sykehjem, mener Julie og Silje.

Bevegelsesveiledning er et tilbud på linje med andre miljøterapeutiske metoder, som for eksempel musikk- og billedterapi. I Bevegelse fra hjertet foregår veiledningen som regel én til én, men metoden kan også tilpasses grupper. Veilederen har én pasient om gangen, og de arbeider sammen en drøy halvtime to ganger i uka.

– Tilnærmingen vår skal være tilpasset hver enkelt. Det er pasientens stemning og behov som avgjør hva vi skal gjøre og hvordan hele samværet arter seg, sier Julie.

God opplevelse

De to bevegelsesveilederne syns ikke én time i uka er noen stor investering i forhold til hva beboere og ansatte har igjen for det.

– Mange pleiere, og ikke minst vikarer, gruer seg til å møte utfordrende beboere. Da trenger de verktøy som kan virke beroligende, mener Julie og Silje. De holder derfor stadig kurs for ansatte på sykehjem.

I tillegg til urolige pasienter får også mange som ikke er så interessert i gruppe­aktiviteter, tilbud om bevegelsesveiledning. Metoden passer ifølge veilederne også godt for beboere som får lite besøk eller som av andre grunner har behov for mange og varierte aktivitetstilbud.

Silje og Julie betrakter bevegelsesveiledning som en mulighet både til å bedre beboerens fysiske helse og til å skape en opplevelse av velvære.

– Vi prøver å skape en god stemning som beboerne kan ta med seg og leve på resten av dagen.

Snakker sammen uten ord

Hjelpepleierne Sissel Lorentzen og Torill Solbakken var de to første fra Manglerud sykehjem i Oslo som gikk på kurs i bevegelsesveiledning. Siden har flere pleiere fra hver avdeling gjennomført det samme kurset.

– Mange av pasientene våre har ikke lenger noe språk. Den største utfordringen vår er å lese kroppsspråket deres og selv være tydelige på hva vi sier med mimikk og kroppsspråk, sier Sissel Lorentzen.

Når ordene er blitt borte, kan miljøterapi gi nye muligheter for kontakt og kommunikasjon. På Manglerud, som er et spesialsykehjem for mennesker med en demens- ­lidelse, har derfor miljøterapi stor plass.

Pleierne tenker miljøterapi ved alle aktiviteter.

– Vi legger til rette og veileder for eksempel ved morgenstell. Vi står ved siden av pasienten mens han eller hun gjør mest mulig selv, forteller Torill Solbakken. Sånn gjør de også ved måltider og andre daglige aktiviteter. De som kan, smører maten sin selv. Noen ivrige damer dekker bordet, og noen av de sprekeste mennene hogger ved.

Bedre stemning

Sissel Lorentzen forteller om en kvinne som er glad i musikk, og som også setter pris på berøring. I likhet med mange andre mennesker med en demenslidelse, kan morgenstellet være en utfordring.

– Hvis det kommer brått på, kan hun motsette seg morgenstellet. Jeg prater derfor litt med henne og setter på musikk som jeg vet setter henne i godt humør. Jeg berører henne forsiktig. Når jeg ser at hun er avslappet, kan vi gå ut på badet. Hun sitter nå i rullestol, men da hun fremdeles kunne gå, pleide jeg å danse ut på badet med henne, minnes Sissel.

Hjelpepleieren tror at både en-til-en-kontakten og den fysiske berøringen virker beroligende på denne kvinnen og på mange andre pasienter.

Ett fellestrekk ved ulike former for miljø­terapi er at terapeuten bygger på de ressursene pasienten har, og pasienten opplever mestring.

En miljøterapeut arbeider helhetlig slik at både kropp og sinn blir stimulert og bekreftet. På den måten får pasienten økt livskvalitet. Kommunikasjon er et viktig element i alle former for miljøterapi.

Mange pleiere opplever at pasientene blir lettere å samarbeide med når de får tilbud som passer deres interesser og behov. Pleiere som er godt skolert i miljøterapi, kombinerer gjerne elementer fra ulike terapi­former. Det går heller ingen klare skiller mellom dem.

Musikk og berøring brukes for eksempel i bevegelsesterapi, mens bevegelse brukes i musikkterapi.

Bevegelse fra hjertet er underlagt Pårørendeskolen i Oslo som er en av virksomhetene i Kirkens Bymisjon Oslo. De arrangerer kurs i bevegelsesveiledning for ansatte i helsesektoren over hele landet. Julie Skjønberg og Silje Høgaas er kursholdere. De er begge utdannet ved Den norske Balletthøyskolen.

Kursdeltakerne får et kurshefte og en dvd med blant annet råd om hvordan en veiledningstime kan bygges opp samt konkrete øvelser. Her er øvelser som krever lang eller kort tid. Introduksjonsheftet er delt i to: én del tiltenkt pårørende og én del for ansatte.

Kurset går over to halve dager med seks ukers mellomrom, slik at deltakerne kan gjøre noen erfaringer med metoden før kurset avsluttes.

Interesserte kan ta kontakt med parorendeskolen@bymisjon.no

Du finner mer informasjon på www.bymisjon.no/bevegelsefrahjertet

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy