kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Denne likheten er en fordel for samfunnet som helhet, ifølge den britiske forskeren Richard Wilkinson, hovedtaler på årets Velferdskonferanse. Også for de mest velstående blant oss, når det kommer til stykket.
I likhetssamfunnet lever vi lenger. Vi har færre fedmeproblemer og psykiske lidelser, og ikke minst har vi lavere kriminalitet.
Selv om Norge ikke lenger er fullt så kardemommebyaktig som den gang det var mulig å slå av en prat med kong Olav i en liten seilbåt ved brygga, lever vi fortsatt i et trygt land. Fremdeles kan vi møte statsråder på åpen gate. I Guatemala eskorteres bedrestiltes barn av væpnede vakter når de skal kjøpe utstyr til første skoledag.
Nordmenn flest setter pris på velferdsstaten, og kan godt tenke seg å bidra mer for å beholde den. Som vanlig er det noen av de aller rikeste som klager på skatten, men sju av ti mener at det bør være det offentliges oppgave å sørge for god helse- og eldreomsorg for alle, selv om det kan bety at skatter og avgifter må økes
i årene framover. At over halvparten av oss samtidig vil stemme Høyre eller Frp, er en annen og høyst uforståelig skål.
En måte å skape et godt samfunn på, er å sørge for at ungdommene våre ikke faller ut av skolesystemet. Man trenger ikke å være forsker for å skjønne at ikke alle henger med i klasser med opptil førti elever på én eneste lærer.
Noen trenger også ekstratiltak for å klare seg gjennom videregående. Det har vi råd til. Og klarer vi å se litt lenger enn nesa rekker, viser det seg at det er ikke bare den enkelte elev som vil dra nytte av innsatsen.
Beregninger gjort av Vista Analyse viser at frafallet fra ett årskull koster samfunnet minst 160 millioner i året. Tar vi i betraktning det samfunnet sparer når de unge blir voksne arbeidstakere i stedet for sosialklienter, er det opplagt at det lønner seg å bruke nok penger på å få ungdom til å fullføre skolegangen. Tryggere blir det også.
Colourbox
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.
Colourbox.com
LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.
Per Flakstad
TØFF HVERDAG: Gamle Svinesundbru er åpnet for grensependlere i helsekritiske funksjoner. Likevel, det er en tøff hverdag, med daglige kontroller, sier Karin Stacke.
Ola Tømmerås
Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.
Torgny Hasås