JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Autorisasjon uten kompetanse

Sykepleiere får autorisasjon som ambulansearbeider uten å ta fagprøven. I Møre og Romsdal er det også eksempler på at de har fått autorisasjon selv om de har strøket i fagprøven.

2010092214030920131216140840

karin.svendsen@fagforbundet.no

Sykepleiere får autorisasjon som ambulansearbeidere uten å ha bestått fagprøven. Ifølge Per Johan Tøsse, leder for Prøvenemnda (PN) i ambulansefaget i Møre og Romsdal, kan de få autorisasjon selv om de stryker i den praktiske fagprøven.

– Vi opplevde nylig at en kandidat trakk seg fra den praktiske prøven samme dag som en annen person i nærmiljøet fikk ikke-bestått, forteller Tøsse.

Grunnen var at kandidaten allerede hadde fått autorisasjon. Det er en unntaksbestemmelse i helsepersonelloven som gjør det mulig for sykepleiere med tilleggsutdanning i Prehospital traumebehandling (PHTLS) og Avansert medisinsk kurs (AMLS) å få autorisasjon fagprøven.

Uforsvarlig

– Vi har ei nemnd som vurderer kompetansen til de kandidatene som går opp til fagprøven. Det er denne praktiske prøven som viser om de behersker faget. Når noen får autorisasjon uten å gjennomgå eller bestå en slik praktisk prøve, svekkes kontrollen, mener PN-lederen i Møre og Romsdal.

Per Johan Tøsse understreker at ambulansefaget er et praktisk fag, og at bare praksis kan vise om en kandidat har den kompetansen som skal til for å utføre faget. Han mener derfor det er uforsvarlig av autorisasjonskontoret å gi autorisasjon til sykepleiere uten krav om at de skal bestå fagprøven.

Mer omfattende utdanningen

Fungerende direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), Jørgen Holmbo, opplyser at de gir autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Her kreves at kandidater uten fagbrev kan dokumentere at han eller hun har den nødvendige kyndighet.

– I slike tilfeller legger vi vekt på annen helsefaglig utdanning, som sykepleiereksamen, og yrkeserfaring i ambulansetjenesten. Vi godkjenner ikke AMK-sentral eller akuttmottak som eneste praktiske tjeneste.

– Hvordan blir det kontrollert at sykepleierne oppfyller kravene?

– Sykepleiere som søker autorisasjon som ambulansearbeider, legger fram eksamensbevis samt dokumentasjon på relevante kurs og tjeneste.

– Er det forsvarlig at en sykepleier utøver ambulansefaget uten å ha bestått fagprøven for ambulansefag?

– Autorisasjonskontoret kan bare vurdere de formelle kravene som er satt, eventuelt utøve skjønn når det gjelder å vurdere omfang av tilleggsutdanning og den praktiske tjenesten. Vi etterspør også tjenesteuttalelser.

– Er det forsvarlig at sykepleiere som stryker til fagprøven, får autorisasjon som ambulansearbeider?

– I den ene saken var vår vurdering at sykepleiereksamen er mer omfattende i medisinsk sammenheng enn fagprøven for ambulansearbeider.

Holmbo legger til at Statens helsepersonellnemnd flere ganger har overprøvd autorisasjonskontorets avslag med den begrunnelse at de har stilt for strenge krav til kandidatenes praksis.

Krav om fagprøve

Per Johan Tøsse opplyser at de fleste arbeidsgivere krever at sykepleiere med den nødvendige tilleggsutdanningen består fagprøven i ambulansefag før fast ansettelse.

– Men enkelte arbeidsgivere krever dessverre ikke annet enn en autorisasjon utstedt av autorisasjonskontoret. Et minstekrav må være at alle som ansettes på dette grunnlaget, må avlegge fagprøven i løpet av en fastsatt periode, for eksempel to år, sier PN-lederen.

I 2009 strøk 19 prosent av sykepleierne til fagprøven i Møre og Romsdal. Tøsse frykter at de vil få autorisasjon og jobb, og bli satt til å utføre ambulansefaglig arbeid uten den nødvendige kompetansen.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy