JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

To unike autorisasjonssaker

To sykepleiere har fått autorisasjon som ambulansearbeidere etter å ha klaget på avslag fra autorisasjonskontoret. – Dette har vært helt spesielle tilfeller, sier direktøren i Statens helsepersonellnemnd.

2010093015350820131216141215

karin.svendsen@fagforbundet.no

Mange medlemmer av Fagforbundet reagerer sterkt på at sykepleiere kan få autorisasjon som ambulansearbeidere uten å ta fagbrevet.

De fleste som har engasjert seg i debatten på nettsida, støtter kravet om at alle må bestå fagprøven for å få autorisasjon som ambulansearbeider.

To fikk medhold i nemnda

Det fins ingen oversikt over hvor mange som har fått fagbrev uten først å ha bestått fagprøven. Heller ikke Autorisasjonskontoret for helsepersonell vet hvor mange sykepleiere de har godkjent på grunnlag av skriftlig dokumentasjon.

Siden 2005, da kravene til helsepersonell i ambulanse ble skjerpet (i forskrift 2005-03-18 nr 252, §17), har 17 av dem som har fått avslag på søknad om autorisasjon av autorisasjonskontoret, klaget til Statens helsepersonellnemnd. Nemnda har gitt to klagere medhold, mens 13 har fått avslag. To er ikke ferdigbehandlet..

Svært spesielle unntak

– Dette har vært to helt spesielle tilfeller, sier Øyvind Bernatek, direktør i Statens helsepersonellnemnd.

Den ene av de to sykepleierne hadde bestått grunnkurs for ambulansepersonell. Nemnda mente at dette sammen med sykepleierutdanning og spesialutdanning i anestesi dekket kravet som lærerplanen stiller til helsefag og ambulansemedisin. Nemnda vurderte det videre slik at læreplanens krav til ambulanseoperative emner ble dekket ved at klageren hadde gjennomført den ambulanseoperative delen av ambulansepersonellutdanningen i tillegg til at han i ti år hadde arbeidet 50 prosent i ambulanse og 50 prosent på et akuttmottak.

Den andre kandidaten som fikk medhold i Statens helsepersonellnemnd, hadde omtrent tilsvarende utdanning og yrkespraksis.

– De hadde begge svært omfattende praksis som nemnda vurderte å kunne erstatte to år i ambulanse, sier Bernatek.

Ingen vanlig omvei

Direktøren i Statens helsepersonellnemnd understreker at hovedsporet til autorisasjon som ambulansefagarbeider er fagbrev etter fagprøve. Dette er også klart uttrykt i nemndas vedtak.

– Det har ikke vært intensjonen at noen yrkesgrupper skal kunne bruke unntaksbestemmelsen som en omvei til en autorisasjon selv om lovgiver har åpnet for at helsepersonell kan få autorisasjon gjennom unntaksbestemmelsen, sier Øyvind Bernatek.

Det er unntaket i helsepersonelloven som i visse tilfeller gjør det mulig å få autorisasjon uten å ta fagbrev.

Kan ikke tilbakekalle autorisasjon

Hvis en person har strøket til fagprøven, mener Øyvind Bernatek det er en relevant faktaopplysning som må legges fram sammen med søknaden. Sivilombudsmannen har i en sak om tannteknikker sagt at han skulle få vurdert sin kyndighet selv om han hadde strøket i enkelte fag og heller ikke bestått svenneprøven.

– Men om en person har fått vedtak om autorisasjon, kan ikke vi omgjøre vedtaket, sier han.

Helsetilsynet er eneste instans som kan tilbakekalle en autorisasjon ved å opprette en tilsynssak. Det gjelder også dersom autorisasjonen er gitt på ufullstendige opplysninger med mindre SAFH kan ha en adgang etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c til å oppheve sitt vedtak fordi det kan anses å være ugyldig.

Statens helsepersonellnemnd er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet administrativt, men er faglig frittstående. Nemnda behandler i hovedsak klager fra helsepersonell som enten er fratatt autorisasjon av Helsetilsynet, eller ikke har fått autorisasjon av SAFH.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy