JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer trening – mindre pleie

Før ble brukerne avhengig av stadig mer hjelp. Nå får de hjelp til selvhjelp. Inntil tjenesteyterne trekker seg ut – helt eller delvis. Over halvparten av brukerne i Fredericia blir nå mer eller fullstendig selvhjulpne.

2010101510510320131216142128

karin.svendsen@fagforbundet.no

Irene Lindskov (73) har falt og brukket venstre skulder. Nå trenger hun hjelp til mye, men hjemmetreneren hennes, Marianne Sørensen, gjør ikke mer enn absolutt nødvendig. På hjemmebesøk fire dager etter fallet, står hun ved siden av den eldre damen og minner henne om at hun fremdeles har en frisk arm, og at hun må bruke den.

Hjemmetreneren holder frem kremen for Irene. Hun smører henne ikke. Det gjør Irene selv med den friske høyrehånda.

– Nå tilbyr vi trening for at vår hjelp skal bli overflødig. Før satte vi inn hjelp som gjorde brukerne avhengige av oss, forklarer hjemmetreneren.

Bjørnetjenester

Irene Lindsov, i likhet med mange andre brukere, kunne blitt livsvarig hjelpetrengende om ikke hjemmetjenesten i Fredericia hadde lagt om sine rutiner.

Tidligere gikk hjemmetjenesten inn og hjalp til i en akuttfase. Som regel fortsatte de å hjelpe også etter at brukeren strengt tatt kunne klare seg selv.

– Vi gjorde den enkelte bruker en bjørnetjeneste. Den tradisjonelle hjelpen gjør brukerne avhengige av oss. Nå arbeider vi for at de skal bli selvstendige igjen, sier Marianne Sørensen.

Erfaringen viser at de aller fleste er glad for å gjenvinne uavhengigheten.

Ytelsessjokk

Hjemmetrenerne arbeider i et team som alltid først ser etter muligheter for å trene opp igjen gamle ferdigheter. Leder for rehabiliteringsteamet, Birgitte Gren Axelsen, betegner det som en generaltabbe å hjelpe brukerne til passivitet.

Tidligere ba noen om hjelp, ikke fordi de trengte det, men fordi de syntes de hadde krav på det. Så fikk de kanskje litt hjelp. Før hjelpebehovet vokste, og de fikk litt mer hjelp. Til slutt var de så hjelpetrengende at de trengte en sykehjemsplass.

– Nå bombarderer vi nye brukere med besøk en kort periode. Vi kan komme opptil sju ganger om dagen, men vi gir minst mulig kompenserende hjelp. Hjemmetrenerne veileder i stedet brukerne. De står med hendene på ryggen eller går ved siden av brukeren som trener, sier Birgitte Gren Axelsen.

Slik får de hjelpebehovet til å skrumpe inn i stedet for å vokse.

Både Fredericia-modellen og den norske samhandlingsreformen skal gjøre kommunene i stand til å møte ei framtid med flere eldre. Danskene har skapt en metode for god omsorg med mindre av den kostbare pleien.

De gode resultatene i Fredericia har blant annet lokket nedover en delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). På spørsmål om hva norske kommuner kan lære av danskene, nevner Kåre Hagen, som ledet delegasjonen, først og fremst at kommunen kommer veldig tidlig inn når en innbygger trenger hjelp.

– Jeg vil også trekke fram dugnadsånden. Alle trekker i samme retning. Vi så en imponerende enighet mellom faglig og politisk lederskap, sier BI-professoren.

Hagen så heller ikke noe til kamp mellom profesjonene.

– De ansatte har en avslappet holdning til fag og disiplin. De vurderer hvem som best kan løse et problem, og lar så det være avgjørende for hvem som tar seg av det. Det kan vi godt lære noe av.

Hagen mener også at erfaringene med hverdagsrehabilitering, og etter hvert mer bruk av teknologi, er nyttig i vår egen debatt om hva som er god eldrepolitikk.

– Å komme til Fredericia var som å komme til en annen klode. Tjenestene var ikke bare bedre, men biligere også. Her hjemme betyr ansvarlig eldrepolitikk mange sykehjemsplasser. Danskene trenger selvsagt også sykehjem, men de har flyttet oppmerksomheten ut til folks egen bolig.

Lengst mulig i eget liv er navnet på prosjektet i hjemmetjenesten i den danske kommunen Fredericia.

Målet er at eldre og gamle mennesker skal klare seg selv i størst mulig grad så lenge som mulig.

Metoden går ut på å forebygge behov for hjelp. Når behovet for hjelp oppstår, får brukeren mye støtte i form av hjelp til trening for å mestre daglige gjøremål.

Lengst mulig i eget liv består av fem delprosjekter.

Rehabiliteringsteamet hadde trent 220 brukere siden starten av prosjektet i 2008 til den første eksterne evalueringen tidlig i 2010. Av disse er 103 blitt selvhjulpne og 68 har fått redusert behov for hjelp.

Antall eldre over 66 år har steget i Fredericia siden Lengst mulig i eget liv-prosjektet startet i 2008, men antallet som mottar hjemmehjelp har falt. Antall timer med hjemmehjelp har falt med 27 prosent. Fredericia kommune regner med at de i løpet av 2010 vil spare om lag 15 millioner kroner på grunn av prosjektet.

MEST LEST:
LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy