Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

Tobarnsmoren Alia Rashid Amin (42) ville ha et ord med i laget, og stilte som kandidat i parlamentsvalget for det kurdiske ­opposisjonspartiet Goran, som betyr forandring. Eller Change som partiet gjerne kalles. Det vil ha slutt på maktmisbruk og korrupsjon hos dagens makthavere – både hos sentralmyndig­hetene i Bagdad og i den nærmest selvstyrte regionen Irakisk Kurdi­stan.

Patriarkalske holdninger

Alia nådde ikke opp til et sete i parlamentet i denne omgangen. Men hun fortsetter arbeidet for å bedre kvinnenes situasjon på flere arenaer. Hun ønsker at landets ­innbyggere – og særlig kvinnene og ungdommen – skal få større innflytelse.

Nedarvet autoritær kultur og patri­ar­kalske holdninger er den store bøygen, mener Alia, som selv har kastet sløret.

– I et islamsk land er det en utfordring å skille stat og religion. Jeg håper at jeg kan bidra til en likestilling der kvinnene får reell innflytelse i kraft av seg selv, og ikke bare er en dekorasjon for mennene. Det samme gjelder for ungdom. Denne drømmen vil jeg følge, uansett, gjennom å delta i et politisk parti eller som kvinneaktivist, sier Alia Rashid.

Mikrokreditt

Alia får også bruk for sitt engasjement i jobben som prosjektrådgiver for Norsk ­Folkehjelp. Innsatsområdene er respekt for menneskerettighetene, støtte til ­demokratisering, bekjempelse av vold mot kvinner og å øke samfunnsengasjementet blant kvinner og ungdom.

Et av de første folkehjelpsprosjektene hun arbeidet med, ga støtte til kurdiske enker som mistet sine menn og ble for­drevet fra jorda si under Saddam Husseins regime.

Et mikrokredittprosjekt ga små lån til kvinnene, som ble selvhjulpne gjennom geitehold, en symaskin eller en liten butikk i hjemmet som ga nytt levebrød. En firedel av overskuddet ble samlet inn og overført til andre familier som fikk mulighet til ny tilværelse.

– Når kvinnene får tilgang til egne ressurser, kan de få en høyere posisjon, også innad i familien, mener Alia Rashid.

Toåringer giftes bort

Alia er med som tolk når Fagbladet besøker et av sentrene som gir hjelp til kvinner på landsbygda som blir utsatt for forfølgelse og æresrelatert vold. På senteret får vi høre at jentebarn i toårsalderen yngre blir lovet bort som hustruer til menn i landsbyen.

Ildsjeler på senteret gir juridisk og sosial støtte til unge jenter som utsettes for vold eller nekter å gifte seg. For å hindre æresdrap, har en løsning i noen tilfeller vært å få i stand en ordning der mannen får betalt for å gå med på «skilsmisse». For ekteskapet er kjent gyldig når det er registrert hos en religiøs leder, mullah, selv om hustruen bare er et barn når hun blir lovet bort av sine egne foreldre. Kvinneaktivistene arbeider også iherdig for å påvirke lokale mullaher til å la være å registrere slike ekte­skap, og for å få praksisen forbudt ved lov.

– Æresdrap har omsider blitt forbudt etter loven, sier Alia. – Men loven håndheves svært forskjellig. Og ikke spesielt strengt.

I en rettssak blir en kvinnes vitnemål om for eksempel æresrelatert vold ikke tatt til følge hvis hun er vitne alene. Det må to kvinnelige vitner til for å telle like mye som en manns vitnesbyrd, forteller hun.

Folk vil ha fred

Alia Rashid bor i Kirkuk, den omstridte ­oljerike byen i nord. Her samarbeider Norsk Folkehjelp med Efforts for Devel­opment Organisation – en uavhengig ­organisasjon som samler ungdom på tvers av etniske, religiøse og politiske skillelinjer. Her lærer de konfliktløsning og hvordan de kan leve og bygge et samfunn sammen på tvers av det som skiller.

– Framtida tilhører ungdommen. De ­utgjør nær 60 prosent av befolkningen i denne regionen, sier Alia.

Mange kurdere ønsker at Kirkuk skal være hovedstaden i den autonome regionen Kurdistan i Nord-Irak. Røster fra arabiske, turkmenske og syriske innbyggere hever seg sterkt imot. Alia mener at byens status bør avgjøres i en folkeavstemning blant innbyggerne, slik det er nedfelt i konstitusjonen.

- Jeg håper på et vanlig trygt liv for innbyggerne i Kirkuk. Folk er lei av konflikt nå, sier hun.

Et sønderrevet og krigsherjet land. Er forsoning mulig i Irak, hvor ­etniske og religiøse interesser strides om makten etter at USA trakk kampstyrkene?

Irak-krigen ble iverksatt utfra en etterretningsløgn om at landet produserte masse­ødeleggelsesvåpen. Krigens gru, som irakere har kjent på kroppen, begynner å sive inn også i vesten. Nettstedet WikiLeaks har denne høsten ­offentliggjort nær 400.000 dokumenter fra krigen med rystende detaljer om drap og tortur. Også mot barn.

Mer enn 50.000 sivile drept

Dokumentene viser at krigen som skulle forsvare menneskerettigheter, var alt annet enn human. Pentagon beordret invasjon av Irak i 2003. Mot FNs vilje. Den USA-ledede koalisjonsstyrkens påståtte hensikt var å styrte en forhatt tyrann, Saddam Hussein, og få slutt på hans torturkamre. WikiLeaks påviser at amerikanerne vendte ryggen til når nyinnsatt irakisk sikkerhetspersonell utførte syste­ma­tisk tortur i det nye regimets fangekjellere.

På militære kontrollposter drepte ameri­kanske styrker hundrevis av sivile. Selv men­nesker som kom for å overgi seg, ble skutt. Krigen har krevd mer enn 100.000 menneske­liv. Over halvparten av dem er sivile.

Norskproduserte våpen

NRK, som har gjennomgått dokumentene fra WikiLeaks, avslører at norskproduserte våpen kan være skyld i at 200 sivile er drept, og minst 500 er såret.

Når dette skrives, krever forfatter Erling Borgen en sannhetskommisjon, og Stor­tinget holder åpen høring om norsk våpenindustris rolle.

Supermaktens fall?

Fredsforsker Johan Galtung spår knall og fall for USA som supermakt innen tjue år.

I stedet ser han for seg at land kan samarbeide på regionnivå. I Asia, i Midtøsten, i ­Afrika. Betingelsen er at Vesten slutter å klone seg selv til andre himmelstrøk, poeng­terer han i et intervju med NRK i anledning hans 80-årsdag.

Fredsforskeren ivrer for en opplæring i ­konfliktløsning. Vi må begynne med de unge, mener han, og er glad for at enkelte skoler i Norge har satt i gang denne opplæringen. Hans budskap er at også den «slemmeste gutten» i klassen kan ha et poeng. Det ­gjel­der bare å finne ut hva han vil.

Fredelig sameksistens

Det samme resonnementet bruker Galtung på Midtøsten ­og Afghanistan. Resonne­mentet kan utvides til de uforsonlige partene i Irak. Det er begrenset hvor mye som kan oppnås med militære midler, mener han.

Andre kommentatorer uttrykker uro for at Irak skal bli utsatt for innflytelse fra Tyrkia, Syria, Saudi-Arabia og spesielt Iran etter USAs tilbaketrekking fra landet. I Galtungs ånd må vi tro at skal en ny irakisk regjering i dette urolige hjørnet av verden ha håp om fram­gang, er det nødvendig å få til en forsoning i egen befolkning, og å nå fram til en ikke-­krigersk sameksistens med nabolandene.