Kvinnene i hus og hytter

Etter hvert ble det stadig mer tydelig for kvinner flest at egne inntekter var viktig. Deltidsjobb ble en god løsning for mange – ofte var det en forutsetning for at de kunne gå ut i lønnet arbeid. Med tida tok kvinnene en stadig større del av forsørgerbyrden.

Men et sted på veien stoppet det opp. For selv om norske kvinner de siste årene gradvis har økt sin arbeidstid, jobber fortsatt over førti prosent av oss deltid. De fleste finner vi i helse- og omsorgsyrkene i statlig og kommunal sektor.

Med dette er vi på deltidstoppen i både nordisk og europeisk sammenheng. Til sammenligning har bare rundt tretten prosent av norske menn deltidsstillinger.

Det er fremdeles mange kvinner som av ulike årsaker ønsker redusert arbeidstid. Det er mulig å skjønne. Imidlertid er det komplett uforståelig hvorfor flere titusener – deriblant 50.000 av Fagforbundets medlemmer – arbeider deltid mot sin vilje.

Det er mye å tjene på å få deltidsarbeidende ut i fulle stillinger. Hele og faste stillinger er bra for de ansatte. Det gir høyere lønn og bedre pensjon. Lettere tilgang til faglig påfyll. Mulighet for å få boliglån.

Hele og faste stillinger er bra for beboerne på sykehjemmet, som slipper å forholde seg til unødig mange hjelpere. Det er også bra for arbeidsgiverne. Tjenestekvaliteten og kompetansen blir bedre, arbeidstakerne tar mer ansvar for arbeidsplassen, og trivselen øker. Alt dette har forskerne fortalt oss.

Regjeringen har i statsbudsjettet satt av 25 millioner kroner til arbeid mot uønsket deltid. Det er positivt. Men det er også behov for en gjennomgripende holdningsendring hos arbeidsgiverne.

Med god tilrettelegging tyder alt på at det også er mulig å endre kvinnenes egne holdninger. Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 64.000 flere årsverk. 46.000 av disse er i kommunehelsetjenesten. Det er noe å tenke på, i forbindelse med pågående debatter om hvem som skal ta seg av oss når vi blir gamle.