Kvinnene i hus og hytter
I min oppvekst var fedrene på jobb og mødrene hjemme og passet grytene. Mannen var forsørger, og kvinnen den som la til rette for at hverdagslivet skulle fungere knirkefritt.
kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Etter hvert ble det stadig mer tydelig for kvinner flest at egne inntekter var viktig. Deltidsjobb ble en god løsning for mange – ofte var det en forutsetning for at de kunne gå ut i lønnet arbeid. Med tida tok kvinnene en stadig større del av forsørgerbyrden.
Men et sted på veien stoppet det opp. For selv om norske kvinner de siste årene gradvis har økt sin arbeidstid, jobber fortsatt over førti prosent av oss deltid. De fleste finner vi i helse- og omsorgsyrkene i statlig og kommunal sektor.
Med dette er vi på deltidstoppen i både nordisk og europeisk sammenheng. Til sammenligning har bare rundt tretten prosent av norske menn deltidsstillinger.
Det er fremdeles mange kvinner som av ulike årsaker ønsker redusert arbeidstid. Det er mulig å skjønne. Imidlertid er det komplett uforståelig hvorfor flere titusener – deriblant 50.000 av Fagforbundets medlemmer – arbeider deltid mot sin vilje.
Det er mye å tjene på å få deltidsarbeidende ut i fulle stillinger. Hele og faste stillinger er bra for de ansatte. Det gir høyere lønn og bedre pensjon. Lettere tilgang til faglig påfyll. Mulighet for å få boliglån.
Hele og faste stillinger er bra for beboerne på sykehjemmet, som slipper å forholde seg til unødig mange hjelpere. Det er også bra for arbeidsgiverne. Tjenestekvaliteten og kompetansen blir bedre, arbeidstakerne tar mer ansvar for arbeidsplassen, og trivselen øker. Alt dette har forskerne fortalt oss.
Regjeringen har i statsbudsjettet satt av 25 millioner kroner til arbeid mot uønsket deltid. Det er positivt. Men det er også behov for en gjennomgripende holdningsendring hos arbeidsgiverne.
Med god tilrettelegging tyder alt på at det også er mulig å endre kvinnenes egne holdninger. Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 64.000 flere årsverk. 46.000 av disse er i kommunehelsetjenesten. Det er noe å tenke på, i forbindelse med pågående debatter om hvem som skal ta seg av oss når vi blir gamle.
BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.
Sidsel Hjelme
Marit (36) ble oppsagt og fikk jobben tilbake: – En seier med bismak
– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.
Tri Nguyen Dinh
Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning
Dersom partene i Oslo ikke blir enige innen midnatt kan de ansatte i hovedstaden være i streik fra torsdag morgen.
Leif Martin Kirknes
Her kan det bli streik fra i morgen tidlig. Se hva de ansatte krever
Vanessa Carvalho og Ida Haddock Kristoffersen jobber på Waxing Palace, som blir landets første skjønnhetssalong med tariffavtale: -Vi vil si takk til de tillitsvalgte og Fagforbundet, vi hadde ikke greid dette alene.
Øystein Windstad
Skjønnhetssalong filmet både ansatte og kunder: Nå kan eieren få 150.000 kroner i gebyr
FÅR KRITIKK: Statsminister Erna Solberg ser tilsynelatende Norges rikeste bedre enn vanlige arbeidsfolk, ifølge kritikere i opposisjon og fagbevegelse.
Heiko Junge / NTB
Fagforbundet: – Vanlige arbeidsfolk er de store taperne i statsbudsjettet, mens rikfolk er vinnerne
PÅ PENGESEKKEN: Helseminister Bent Høie satser noen steder, og strammer inn andre.
Terje Pedersen, NTB