STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

Det var generalsekretær Liv Tørres som trakk fram organisasjonens røde tråder i et arrangement i Oslo i går, der også jubileumsboka ble presentert.

Fra standpunkt til handling

Generalsekretæren påpekte at det er kort fra standpunkt til handling i Norsk Folkehjelp. Frivillighet og organisering har også gått som en rød tråd gjennom organisasjonens arbeid. Hun kunne ikke understreke nok at demokrati må bygges nedenifra. «Folk forandrer verden», heter jubileumsboka og nettopp det folkelige engasjementet har preget organisasjonens historie. Tørres ønsket seg da også en jubileumspresang fra utenriksminister Børge Brende, som hilste Folkehjelpa på bursdagen. Det var at regjeringen i sin politikk og plattform holder fram retten til å organisere seg, retten til å ytre seg og forhandle, enten det gjelder fagbevegelse, kvinneorganisasjoner eller andre.

Positiv Brende

Brende svarte at han hadde fått verre bursdagsønsker, og at retten til å organisere seg er en grunnleggende menneskerettighet. Men han la til at den i praksis langt fra gjelder over alt.

– Norsk Folkehjelp har vært preget av folkelig engasjement og har 2.300 ansatte i nærmere 40 land, sa Brende i en svært så positiv hilsningstale til jubilanten, der han særlig framhevet solidariteten og det at man ikke er redd for å ta standpunkt.

– Det er viktig å si fra med en gang når menneskerettigheter blir krenket, og vi skulle nok sagt fra tidligere i Sør-Sudan, sa utenriksministeren og hadde trolig både Norge og Norsk Folkehjelp i tankene. Børge Brende var for øvrig imponert over Folkehjelpas stå på-vilje, aktiviteten ute i felten, og arbeidet mot klasevåpen. Organisasjonen har da også ryddet av veien nærmere 100.000 miner og klasevåpen. Samtidig har de vært en viktig politisk aktør for å jobbe fram konvensjonene mot miner og klasevåpen.

LO og Folkehjelpa

LO og Folkehjelpa er uløselig knyttet sammen, var ett av LO-sekretær Terje Olssons hovedpoenger. Liv Tørres sa da også på LO-kongressen i 2013 at Norsk Folkehjelp er et ektefødt barn av LO. Samtlige av LOs over 900.000 medlemmer er kollektivt tilsluttet organisasjonen gjennom sine forbund. I tillegg har Folkehjelpa 12.000 individuelle medlemmer. LOs gave var å bidra til at jubileumsboka kunne finansieres. Den er skrevet av Thor Viksveen som ble intervjuet av Arne Strand i forbindelse med lanseringen. Det gikk fram at Norsk Folkehjelp er trygt plassert på den politiske venstresiden, men at organisasjonen alltid har vært partipolitisk uavhengig. Folkehjelpa har tatt klarere standpunkt, der Arbeiderpartiet har nølt eller kommet etter. Fra tidlig på 70-tallet ble det internasjonale preget sterkere. Dette var i tiden da Vietnamkrigen raste. I den forbindelse tok forfatteren ordet imperialisme i sin munn, for å markere Folkehjelpas syn på amerikanerens krigføring.

– De solidariserte seg også tidlig med det palestinske folk, sa han. Viksveen skriver at det startet med 25.000 kroner i 1981, til et palestinsk barnehjem i Libanon. Senere har det gått slag i slag, og den politiske sympatien med palestinernes kamp mot den israelske okkupasjonen har blitt stadig klarere. Som den eneste solidaritetsorganisasjonen har Folkehjelpa hovedkontoret i sitt i Midt-Østen i Gaza by, mens andre har trukket mot det noe roligere Vestbredden.

Stubbebryter

Thor Viksveen mener organisasjonen var en stubbebryter de første tiårene etter krigen, da den gikk i spissen for miljø og helse i arbeidslivet, attføring for å få mennesker inn i arbeidslivet og sosial bistand til utsatte grupper. Dette var oppgaver som senere ble en del av velferdsstatens offentlige forpliktelser.

Miner og klassevåpen

Ikke minst trekker Viksveen fram kampen mot miner og klasevåpen. Folkehjelpa er nå en av verdens største humanitære organisasjoner innen rydding av disse våpnene. Den har skapt et teknisk miljø i verdensklasse på et meget farlig og komplisert område, heter det i boka.

Antirasisme

Forfatteren var også imponert over Folkehjelpas antirasistiske arbeid i Norge, som var langt mere omfattende enn han trodde på forhånd. Det gjelder både kampanjen rødt kort mot rasisme i fotballen og kampen for rasismefrie soner på arbeidsplassene.

Norsk Folkehjelp har stått i sterk opposisjon til norsk asyl- og flyktningepolitikk, uansett om det har vært rødgrønn eller borgerlig regjering.

Pengerot?

Arne Strand spurte om det har vært pengerot i perioder. Viksveen svarte at Folkehjelpa har slitt økonomisk fra tid til annen, men at det aldri har vært snakk om mislighold.

Bakmennene

Norsk Folkehjelp ble dannet i desember 1939, for å gi støtte til finske soldater og flyktninger i vinterkrigen mot Sovjetunionen. Viksveen skriver at de virkelige arkitektene bak byggingen av den plattformen som skulle få Folkehjelpa som konklusjon, var Karl Evang og Rolf Hofmo. De hadde gjennomføringskraft til å «omdanne alle de villige hendene til et organisatorisk slagkraftig fellesskap». Evang ble senere helsedirektør og Hofmo var en drivende kraft i Arbeidernes Idrettsforbund. I boka skriver Viksveen: «De kjempet begge en innbitt kamp for å gi helsespørsmål den rettmessige plassen på den politiske dagsorden, og at mer ressurser til idretten var en nødvendig forutsetning for å skape et framgangsrikt sosialistisk samfunn».