Slutt med passiv utetid i barnehagen
I Grorud barnehage er barna i høyintensiv aktivitet minst en time om dagen. Da er syklene parkert. Og de ansatte drar i gang og deltar aktivt i leken.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
TITTI BRUN
titti.brun@fagforbundet.no
Inne danser små kropper til heftig diskomusikk. Ute fester assistent Carmeline Patricia Anandan et tau i gjerdet, og vips er den lille bakken blitt et bratt fjell som skal bestiges.
– Vi har fått oss noen aha-opplevelser og lagt om hele systemet for å få høyintensive aktiviteter i tillegg til de vanlige. Vi trodde at barna var aktive når de syklet, men målinger viste at barna satt mye stille på syklene, sier pedagogisk leder Ingrid Minde.
Prim ut – inn med fisk
Hinderløp, rullende trestammer og fluesoppløp er noen av lekene som sørger for å styrke barnas muskler og koordinasjonsevner. Den fysisk intensive aktiviteten krever masse energi – sunn energi. Derfor har barnehagen også satt sunn mat på dagsorden. Yoghurt, prim, kakao og kaker er ut – mens frukt, bær, noen sunne frokostblandinger og fisk er inn.
– Først var det misnøye blant noen ansatte og foreldre da bursdagkaka ble erstattet av fruktspyd. Men etter hvert er alle enige. Vi ser jo at barnas energi er jevnere og holder mye lenger. Før sa barna: Jeg er så sliten. Nå sier de: Jeg er så sulten, forteller Minde.
Ikke nok aktive
Utetid er ingen garanti for at barna er aktive. I 2013 satte bydel Grorud i gang et folkehelseprosjekt, fordi undersøkelser hadde vist at bare 16 prosent av barna var så aktive som helsemyndighetene anbefalte. Grorud barnehage ble en av tre piloter som endret både aktivitets- og kostholdsrutiner.
En før- og etterundersøkelse viste en aktivitetsøkning på 75 prosent. I tillegg ble andelen som var aktive mindre enn 30 minutter per dag redusert med 27 prosent.
Selv om resultatet varierte noe mellom de tre barnehagene, var tendensen tydelig. Nå er metodene innført i alle de kommunale barnehagene i bydelen.
Lekne voksne
Mange barn tar ikke selv initiativ til aktivitet, og for å øke disse barnas aktivitetsnivå, er voksenstyrt aktivitet og deltakelse avgjørende.
– Vi skal ikke sitte og observere, men dra i gang aktiviteter, forteller Minde.
De voksne har lekt og ledd seg gjennom alle de 90 lekene i aktivitetsheftet, som ble laget i forbindelse med prosjektet. Og de har jobbet mye med å strukturere kostholds- og aktivitetsarbeidet.
Ansvaret for halvårsplaner for kosthold og månedsplaner for daglige aktiviteter, rullerer blant alle ansatte. Denne månedens aktivitetsplan har samarbeid, sparking og øye–fotkoordinasjon som tema.
– Det er viktig med tett oppfølging både av voksne og barn for å holde motivasjonen oppe. Det tar tid å endre gamle, innarbeidede rutiner, påpeker Ingrid Minde.
Mount Everest-trening
Ute strever treåringene med å dra seg opp etter fjellsida med sterke armer. Nederst holder assistent Carmeline Patricia Anandan tauet stramt. Så viser hun rappellering; hvordan de små kan holde seg i tauet og hoppe baklengs nedover skråningen. Det blir mye opp og ned, og mange muskler i aktivitet.
– Når barna ser at vi deltar, så kommer de av seg selv. Vi har hatt barn som knapt kunne gå en tur. De ble kjørt altfor mye i barnevogn, så beina var svake. Vi har bare unntaksvis barnevogn med på tur. Nå er barna vant til å gå selv, sier Anandan.
Ny livsstil også privat
Anandan er strålende fornøyd med forandringene. Hun tror flere av de ansatte har innført et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet.
– Tenk om jeg hadde kunnet alt jeg kan nå, da mine barn var små.
Bedre sent enn aldri. Hennes tenåringer og mann får nå mer grønnsaker, fullkorn og fisk.
– Da mannen min ble varslet om høyt blodtrykk, la jeg om kostholdet. Familien merker at maten er litt annerledes, men nå syns de det er godt. Vi kjenner at vi har mer energi, sier hun, før hun spør om fjellklatrerne er sultne.
Etter et unisont ja, vandrer de inn til håndvask.
Løktårer går over
På kjøkkenet har to små kokker allerede vært i arbeid i lang tid. Jentene har kuttet løk i biter. Prøvesmakt og smattet nam-nam. Gjort vondt verre med å tørke øynene med løkdynkede fingre. Men det går over. Nå gjenstår bare finsmakingen.
Grorud barnehage setter opp halvårlige planer for de varme måltidene. Pølser er erstattet med mye fisk og grønnsaker. På planen står det pitabrød med laks, ovnsbakt torsk med pesto og fullkornpasta, og laks og grønnsaker i ovn med couscous og linser.
Sukret foreldremotstand
Det ble også foreldreprotester da kakao ble byttet ut med melk med kardemomme. Men etter at foreldrene fikk se stablene med sukker og smør som er i Nugatti og lærte om mengdene usunt fett og salt i fastfood, har klagene stilnet.
– Mange følte kanskje litt skyld fordi kunnskapen deres er gått ut på dato. Det som var ok før, er ikke bra nok i dag, fordi det er så mye av alt det usunne, tror Minde.
Og barna klager ikke. Tvert imot. Nå henger de ansatte oppskriftene på fiskeretter på oppslagstavla så foreldre kan skrive av. For barna vil ha fiskewraps og havets skattekiste med laks og fullkornris til middag – også hjemme.