Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Hele 110 vaktmestere deltar på vaktmesterkonferansen i regi av Fagforbundet i disse dager. Ett av temaene som det har vært knyttet mange spørsmål til, er det lenge etterspurte fagbrevet for yrket, som er kalt fagbrev for byggdriftere.

Lang vei mot mål

Allerede i 1992 var et tilsvarende fagbrev til behandling. Den gangen ble det avslag i Utdanningsdirektoratet. I 2005 begynte søknadsarbeidet på nytt. Faget skal hete byggdrift og en fagutdannet vaktmester byggdrifter, når yrket er formalisert med fagbrev.

– Det har vært en lang vei mot mål, opplyste rådgiver i Seksjon samferdsel og teknisk, Mette K. Haugen, til vaktmestrene på konferansen.

Og fortsatt er ikke arbeidet helt over. Høringsfristen gikk ut 1. september. Nå avventes godkjenning fra Utdanningsdirektoratet, som igjen kan pålegge endringer i henhold til kommentarer fra høringsinstansene. Når det er gjort skal læreplanen spikres. Deretter er det nye faget byggdrifter en realitet.

Omfattende jobb

Rådgiver Haugen redegjorde for en omfattende prosess arbeidsgruppa har gjennomført. Prosessen kan deles inn i fem utredninger:

– Utredning av behovet. Hvilke kompetanse som etterspørres.

– Beskrivelse av selve faget byggdrift.

– Hva slags utdanningsform er ønskelig. Ett år på skole og tre år i lære eller to år skole og to år i lære. Fagforbundet ønsker to pluss to-modellen.

– Omfang av behovet for et eget fag. I dag er det om lag 10.000 ansatte i norske bygg som utfører byggdriftsoppgaver.

– Behov for læreplasser. Det er i dag en høy gjennomsnittsalder blant vaktmestrene. Fagforbundet anslår at det vil være behov for 500 læreplasser hvert år for å opprettholde rekrutteringen.

Fag i endring

Den nye fagutdanningen speiler at faget som vaktmester er i sterk endring. Det har blitt mer elektronikk; en vaktmester er mer opptatt ved dataskjermene i kontrollrommet i dag. Kravene er sterkere til ENØK, klimautslipp og miljø. Samtidig, understreker arbeidsgruppa, er det fortsatt behov for relasjon og menneskelig kontakt med byggdrifteren - som med vaktmesteren.

– Et fagbrev vil også bidra til å heve status for yrket og sikre tilvekst av ungdom, påpekte Haugen.

De med kompetanse allerede

Dagens vaktmestere har fagbrev i forskjellige relevante yrker og/eller den gamle vaktmesterskolen og ofte lang fartstid. Mange delegater var opptatt av hvordan de som allerede har kompetanse og erfaring skal sikres den samme status som nyutdannede byggdriftere.

Haugen forsikret at det vil bli overgangsordninger for de som allerede har kompetanse.

– Det ser vi som svært viktig. Det skal opprettes praksiskandidatordninger, fastslo hun. Foreløpig er det ikke fastslått akkurat hvordan disse ordningene vil bli.

Inn i ei ny tid

Samtlige tema som ble tatt opp på vaktmesterkonferansen bar preg av at yrket er på vei inn i ei ny tid.

Første dag begynte med universell utforming av bygg og hvordan dette påvirker forvalterne. Deretter konkurranseutsetting av tjenester innen eiendomsforvaltning, erfaringer med kommunale foretak, presentasjon av fagskolen på Gjøvik og orientering om Fagforbundets nye medlemsportal.

Andre dag gikk mer inn på faglige utfordringer, med nyttige standarder i kvalitetsstyring, energimerking av bygg, energiforbruk i et miljø- og klimaperspektiv og eksempel på hvordan energibruk i Tveita borettslag er redusert til et minimum.