ola.tommeras@fagforbundet.no
Mamma Maria Gazul kom fra Tromsø til Oslo for å holde appell på konferansen om barn på flukt i forrige uke. Hennes datter er et av 447 barn med mer enn tre år i Norge hvis familier har fått endelig avslag og skal utvises fra landet.
Fagbladet.no omtalte familiens situasjon i april; far skal sendes til Afghanistan mens mor og datteren Yalda sendes til mors hjemland Moldova. Støttegruppa i Tromsø har samlet inn penger for å få prøvd saken deres for retten.
Får ikke være barn
Gazul ga et kort innblikk i livet til den lille deporteringstruede familien.
- Det virker som det finnes barn av mennesker og barn av asylsøkere, sa hun, og beskrev en hverdag med frykt og angst for at utvisningsvedtaket skal effektueres og familien splittes.
- Istedenfor barns glede er det tårer. Istedenfor trygghet er det angst. Vår datter kan ikke feire bursdager. Det har vi ikke råd til. Heller ikke leker. Vi kan ikke reise noen steder. Vi har ikke papirer. Hun ønsker seg etter hvert ikke noe lenger. Ønskene blir ikke oppfylt, beskrev Gazul.
- Et barn blir stempla som ulovlig i landet. Det er en enorm tung bør å bære, sa Gazul.
Blir traumatisert
Aina Vaage er overlege på BUP i Sandnes kommune. Hun har jobbet med flere av asylbarna og utarbeider spesialisterklæringer for UNE.
- Det er direkte helseskadelig når barn blir fratatt sin framtid og får beskjed om at de er uønsket, sa hun, og fastslo at traumene som barn blir påført med livsvilkårene som asylsøkere i Norge kan være mer skadelig enn traumer under krig.
Vaage registrerer følgende mønster blant asylbarna:
– De er redde. De tør ikke sove. De vet at politiets utlendingsenhet kommer på natten.
– De er triste og deprimerte, ofte med selvmordstanker.
– De blir ukonsentrerte.
– Barnets utvikling stopper opp.
– Autismelignende symptomer. De får problemer med sosiale relasjoner.
– Kan medføre varige hjerneskader.
Om rettferdighetsargumentet, at disse asylbarna ikke kan bli så lenge andre er sendt ut tidligere, kommenterte overlege Vaage:
- Det blir som vi skulle sagt til en pasient at du kan ikke få kreftbehandling fordi det vil være urettferdig overfor de som døde uten å få det.
Uten rett til hjelp
Psykolog Karl Eldar Evang underbygget beskrivelsene til overlege Vaage.
- Samtidig som barna påføres alvorlige traumer så har de ikke rett til helsehjelp i annet enn akutte tilfeller, påpekte han.
Han la vekt på at det rammer barna når foreldrene blir fratatt skattekort og mulighetene til å forsørge familien.
- Foreldrene reduseres fra å være deres forbilde og beskyttere til noen som ydmykt må be om hjelp, poengterte han.
Evang minnet om at Norge har tatt et oppgjør med behandlingen som ble barn til del på barneinstitusjoner, behandlingen av samiske barn, tatere og sigøynere.
- Det er gitt erstatninger og oppreisning. Vi har lovet at det ikke skal skje igjen, men når det gjelder asylbarn går myndighetene i Norge stikk motsatt vei.
Se også: Yaldas drøm
Asylsøkere med endelig avslag blir fratatt skattekort og muligheter til å forsørge seg selv.
Basisbeløpet for ektepar eller samboere med eget hushold halveres fra 3400 til 1800 kroner måneden.
Asylsøkeren får ikke rett til helsetjenester i annet enn akutte tilfeller.
Politiet effektuerer vedtak om utsendelse på natt eller tidlig morgen, mens familien er samlet.
– Våre beregninger viste at de laveste pensjonene ville fått størst skatteskjerpelse i år. Det var en uholdbar situasjon, og det skal sånn sett bare mangle at en endring kommer på plass, sier Jan Davidsen.
Tri Nguyen Dinh
1 million alderspensjonister, 364.000 uføretrygdede og flere andre grupper skal få økt trygd.
Colourbox.com
Jahn-Tore Fjeldstad har gode tips til deg som ikke er fornøyd med utfallet av Nav-saken.
Kjell Inge Søreide
VAKSINERT: De ansatte på Haukeland sykehus i Bergen var blant de første som fikk tilbud om koronavaksine på jobb. Dette bildet er fra første runde i 2021.
Marit Hommedal / NTB
BA OM RESPEKT: SV-politiker Freddy André Øvstegård ble møtt med munterhet i salen da han så for seg tidsavgrensing av tilskuddene til private barnehager.
Terje Pedersen / NTB
Sjefsøkonom Erik Orskaug fra Unio tror det blir et historisk godt trygdeoppgjør (arkivfoto)
Vigdis Askjem