Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Mamma Maria Gazul kom fra Tromsø til Oslo for å holde appell på konferansen om barn på flukt i forrige uke. Hennes datter er et av 447 barn med mer enn tre år i Norge hvis familier har fått endelig avslag og skal utvises fra landet.

Fagbladet.no omtalte familiens situasjon i april; far skal sendes til Afghanistan mens mor og datteren Yalda sendes til mors hjemland Moldova. Støttegruppa i Tromsø har samlet inn penger for å få prøvd saken deres for retten.

Får ikke være barn

Gazul ga et kort innblikk i livet til den lille deporteringstruede familien.

- Det virker som det finnes barn av mennesker og barn av asylsøkere, sa hun, og beskrev en hverdag med frykt og angst for at utvisningsvedtaket skal effektueres og familien splittes.

- Istedenfor barns glede er det tårer. Istedenfor trygghet er det angst. Vår datter kan ikke feire bursdager. Det har vi ikke råd til. Heller ikke leker. Vi kan ikke reise noen steder. Vi har ikke papirer. Hun ønsker seg etter hvert ikke noe lenger. Ønskene blir ikke oppfylt, beskrev Gazul.

- Et barn blir stempla som ulovlig i landet. Det er en enorm tung bør å bære, sa Gazul.

Blir traumatisert

Aina Vaage er overlege på BUP i Sandnes kommune. Hun har jobbet med flere av asylbarna og utarbeider spesialisterklæringer for UNE.

- Det er direkte helseskadelig når barn blir fratatt sin framtid og får beskjed om at de er uønsket, sa hun, og fastslo at traumene som barn blir påført med livsvilkårene som asylsøkere i Norge kan være mer skadelig enn traumer under krig.

Vaage registrerer følgende mønster blant asylbarna:

– De er redde. De tør ikke sove. De vet at politiets utlendingsenhet kommer på natten.

– De er triste og deprimerte, ofte med selvmordstanker.

– De blir ukonsentrerte.

– Barnets utvikling stopper opp.

– Autismelignende symptomer. De får problemer med sosiale relasjoner.

– Kan medføre varige hjerneskader.

Om rettferdighetsargumentet, at disse asylbarna ikke kan bli så lenge andre er sendt ut tidligere, kommenterte overlege Vaage:

- Det blir som vi skulle sagt til en pasient at du kan ikke få kreftbehandling fordi det vil være urettferdig overfor de som døde uten å få det.

Uten rett til hjelp

Psykolog Karl Eldar Evang underbygget beskrivelsene til overlege Vaage.

- Samtidig som barna påføres alvorlige traumer så har de ikke rett til helsehjelp i annet enn akutte tilfeller, påpekte han.

Han la vekt på at det rammer barna når foreldrene blir fratatt skattekort og mulighetene til å forsørge familien.

- Foreldrene reduseres fra å være deres forbilde og beskyttere til noen som ydmykt må be om hjelp, poengterte han.

Evang minnet om at Norge har tatt et oppgjør med behandlingen som ble barn til del på barneinstitusjoner, behandlingen av samiske barn, tatere og sigøynere.

- Det er gitt erstatninger og oppreisning. Vi har lovet at det ikke skal skje igjen, men når det gjelder asylbarn går myndighetene i Norge stikk motsatt vei.