Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Grønne poser skal inneholde matavfall, blå poser plastemballasje, poser som verken er blå eller grønne, er restavfall. De optiske leserne vurderer farger og dytter poser og feilpakket eller løst avfall til riktig samlebånd.

Matavfall blir til biogass. Plasten blir til fleecegensere, leker, bøtter og alt annet plast kan bli til. Resten går til varmegjenvinning.

Det optiske anlegget på Haraldrud er knapt et år gammelt, men allerede dyktig i jobben. 97 prosent av posene sendes dit de skal. Nå gjenstår det å få innbyggerne til å bli like dyktige til å putte riktig avfall i riktig pose. Det er ikke gjort i en håndvending.

Noen gir blanke

På samlebåndene dundrer plutselig veldig mye annet enn grønne og blå poser av gårde. Avispapir og hageavfall svirrer mellom posene. Det skulle ikke vært der. Ei heller gjenstander delvis pakket inn i grønne eller blå poser. Noen har fått det for seg at de fargede posene kan være praktiske til å kaste andre ting i enn det de var ment for.

Utfordringen ved opplæring av innbyggerne demonstreres tydelig for 40 renovatører fra hele Norden som er på omvisning i anlegget. Avfallet som akkurat har kommet inn, kalles byavfall, trolig fra et større borettslag. I store boenheter blir det noen ganger lettere å gi blanke i å sortere.

Renovatørene er fra Danmark, Sverige og det meste av Norge. Noen kommer fra kommuner med tilsvarende, men mindre anlegg. De kjenner igjen problemet.

For dårlig

– Skulle ønske jeg kunne vist fram avfall av litt bedre kvalitet enn dette, sier Rikke Dahl-Olsen fra Oslo kommunes Energigjenvinningsetat.

Oslo har kommet fram til et enkelt og forståelig sorteringssystem; mat i grønn pose, plast i blå og resten i vanlige handleposer. Alt kastes i samme kasse for så å blir sortert på Haraldrud.

Men en fersk stikkontroll viste at 15 av 170 blå poser inneholdt restavfall i stedet for plast.

– Det er for dårlig, fastslår prosjektleder Lise Kolberg i Kildesortering i Oslo.

De som først og fremst kan avdekke adresser der sorteringen ikke holder mål, er renovatørene. Kolberg understreker at de er avhengig av tilbakemeldinger fra dem for å kunne avdekke hvor det må settes i gang tiltak.

Alle med i 2011

Så langt er 80.000 husstander i Oslo inkludert i det som kalles utvidet avfallssortering. I vinter inkluderes ytterligere 20.000. Innen utgangen av 2011 skal hele byen være med.

Det er store verdier som kan reddes ved å sortere og gjenvinne avfallet. Hver Oslo-innbygger kaster 100 kilo matavfall og 22 kilo plast årlig. Ambisjonen til Oslo ­kommune er å gjenvinne minst halvparten.

– Sammen gjør vi byens viktigste jobb, erklærer prosjektleder Kolberg overfor renovatørene.

Avfall på kino

Kommunen har intensivert opplæringen av innbyggerne i vinter. Brosjyrer og informasjonsmateriell på en lang rekke språk er delt ut i alle postkasser. På kino snurrer reklamesnutter om blå og grønne poser, og om hvordan et fiskehode kan bli til biogass og puttes på tanken.

Dessuten er viljen stor blant innbyggerne. En undersøkelse før kildesorteringen startet, viste at 80 prosent var positive til utvidet kildesortering. Tilsvarende undersøkelse etter at sorteringen var i gang, viste at mer enn 90 prosent var positive.

Utfordringen for både renovatører, prosjektledere og ingeniører er å få motivert de få som ikke bryr seg om fargen på posen eller innholdet de putter i.

Sikrer gevinsten

Når innbyggerne har gjort sin del av jobben, har kommunen sørget for at ikke gevinsten ødelegges på veien.

Renovatørene er pålagt aldri å komprimere avfallet på bilen mer enn med 350 kilo per kubikkmeter. Dette for å hindre de fargede posene å bli ødelagt på veien.

Hver eneste gang renovatørene leverer på Haraldrud, blir bilen kontrollert. Den veies ved både inn- og utkjøring. Deretter regnes det ut om avfallet kan ha blitt overkomprimert i forhold til volum og vekt på bilen.

– 11 kommuner i Norge har bygd anlegg for optisk sortering, det vil si at sorteringen skjer automatisk ved hjelp av optiske lesere over samlebåndene.

– Oslo åpnet sorteringsanlegget på Haraldrud i 2009. Det er verdens største.

– Haraldrud har kapasitet til å sortere 100.000 tonn avfall i året.

– I 2009 startet Oslo utvidet kildesortering for et utvalg husstander i hovedstaden. Ved utvidet kildesortering skilles også matavfall og plast fra restavfallet, i tillegg til glass og papir som før.

– I november var 80.000 husstander inkludert i sorterings­systemet. I løpet av 2011 skal hele byen være med.

– Matavfallet blir sendt videre til biogassproduksjon i Borås i Sverige, inntil Oslo har bygd ferdig sitt biogassanlegg på Nes.

– Plastemballasje blir råvare for produsenter av alle slags plast­artikler.

– Restavfallet går til fjernvarmeanlegg.