Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Pasientene er samlet rundt frokostbordet. Blikkene vandrer gjerne mot vinduet. De ti villsauene som går og gresser utenfor, sørger for at det stadig er bevegelse der ute. Og inne sitter de gamle og observerer og kommenterer.

Ikke bare oppbevaring

Frøya sykehjem har prøvd ut mange forskjellige miljøtiltak de siste par årene. Sauene er ett av dem. Pasientene blir engasjert, og uroen blant dem som er rammet av demens, har går merkbart ned.

– Vi vil ikke at dette skal være et venterom, sier sykepleier og virksomhetsleder Terje-Ørnulf Korsnes.

Lite å gjøre – mye uro

Terje-Ørnulf Korsnes forteller at han selv og resten av personalgruppa ble bevisst på verdien av miljøtiltak gjennom Gjennombruddsprosjektet i 2008 (se ramme). Den gang hadde de mange urolige pasienter. Pasientene hadde det virksomhetslederen betegner som uønsket atferd.

– Det betyr ikke at pasientene var et problem for oss, understreker Korsnes. Men noen av pasientene på Frøya kunne betegnes som vandrere.

– Når pasienter vandret formålsløst fram og tilbake, skjønte vi jo at de ikke hadde det godt, og at det måtte være noe de manglet, sier han.

Personalgruppa følte seg overbevist om at mye av rastløsheten og vandringen oppstod fordi pasientene hadde for lite å gjøre.

– Vi tok en kikk på timeplanen, og ble overrasket over hvor lite som skjedde her, minnes Korsnes.

Noe måtte gjøres. De ble etablert en prosjektgruppe, med Terje-Ørnulf Korsnes, lege Eli Crozier og hjelpepleier Berit Sivertsen, for å halvere uønsket atferd og motorisk uro.

Mindre bruk av pauserom

Berit Sivertsen forteller at de har to flinke aktivitører på sykehjemmet. Men to mennesker kan ikke alene aktivisere nærmere 60 pasienter.

Da pleierne ble bevisst på at mistrivsel og uro kunne skyldes inaktivitet, tok de tak i sin egen bruk av pauserommet.

– Nå bruker vi det bare når vi har pause. Ellers er vi sammen med pasientene, forteller hun.

Leseombud og sittedans

Miljøtiltakene som ble innført i forbindelse med Gjennombruddsprosjektet, har siden preget Frøya sykehjem. Frivillige pensjo­nister fungerer som leseombud. Hver uke kommer fem–seks pasienter for å lytte og samtale om et bestemt tema.

Enda flere lar seg rive med de to dagene i uka pleierne setter på en fengende melodi og leder an i sittedansen.

Ikke tid til visitt

Eli Crozier kan skrive under på at for enkelte pasienter er sittedansen blitt ukas høydepunkt. Som lege kjenner hun best rollen som en etterlengtet gjest når hun banker på hos en pasient. Hun ble derfor en smule paff da hun en dag kom inn til en som skulle på sittedans en times tid senere. «Kommer du nå? Jeg har ikke så god tid. Det er snart sittedans.»

– Når sittedansen var viktigere enn legevisitten, skjønte jeg at vi hadde funnet et tiltak som traff, sier hun.

Saft og syltetøy

Prosjektgruppa lyktes med å involvere alle som har en rolle ved sykehjemmet. Ikke bare alle fagprofesjoner, men også ufaglærte og pårørende ble inkludert i arbeidet med å finne fram til nye miljøtiltak. Dermed ble alle opptatt av å finne nye måter å akti­visere pasientene på.

To ansatte tok for eksempel med seg et par spreke damer hjem til den ene for å plukke bær. For de eldre kvinnene var det selvfølgelig en stor opplevelse.

Også villsauene kom etter at alle ansatte ble opptatt av nye tiltak.

Gjenkjennelse

– Tingenes verdi er knyttet til minner og til de følelsene som vekkes, mener Terje-Ørnulf Korsnes. Gjøremål og fenomener som tilhørte hverdagen i pasientens tidligere livsfaser, er lettest å kjenne igjen. Korsnes tror det ligger terapi i gjenkjenning, og ivrer for de små bagatellene.

De fleste pasientene på sykehjemmet har vokst opp og bodd på småbruk på Frøya eller på øyrekka utenfor. Gårdsdrift og fiske har hørt til hverdagen deres.

– Derfor er det en begivenhet når en av pasientene får besøk av noen fra øyene som har med seg måsegg, sier Korsnes.

Terje-Ørnulf Korsnes betegner også sauene som en detalj.

– Men det er en viktig detalj. Pasientene får noe å være opptatt av. Vi merket ganske fort at pasientene rettet oppmerksomheten mot det som skjedde utenfor vinduet, forteller han.

Sykehjemmet fikk ifølge Korsnes en utrolig god pris på gjerdet, og mange pleiere engasjerte ektefellen sin for å sette det opp på dugnad. En nabo tilbød seg å låne bort sauene sine, som lever av graset på baksida av sykehjemmet.

– Alt i alt var forslaget så billig og godt at jeg måtte bare bøye meg, sier virksomhetslederen.

En sau på fanget

Det er Berit Sivertsen glad for. Hun og de andre pleierne merker godt at de gamle er interessert i sauene. Pleieren som kom inn i dagligstua og så en av de gamle sitte med et lam på fanget, ble likevel forbløffet.

– Etter at sauene ble utplassert utenfor sykehjemmet, er det blitt lettere å få de gamle med seg ut. Det er god underholdning å mate en villsau, sier hun.

Pasienter som er sengeliggende, men som ser godt, vil gjerne ha senga stilt slik at de kan følge med på hva sauene foretar seg.

Også sykehjemslegen ser verdien av villsauene og deres evne til å engasjere pasientene. I forbindelse med en helsesjekk, skulle hun teste synet til en av pasientene.

– Da pasienten så ut av vinduet og kommenterte sauen som gikk og gresset femti meter unna, var det klart at synet ikke var så verst, smiler Eli Crozier.

God legedekning kan bidra til at hele personalgruppa blir bevisst på at unød­vendige medikamenter ikke brukes.

Frøya sykehjem prøver hele tida å holde medisinbruken nede.

– Erfaringen viser at mye av den medisinen som blir brukt for uro, ikke har den tilsiktede effekten, sier Eli Crozier, lege ved Frøya sykehjem.

Hun sier det er blitt høyere terskel for å be om medikamenter etter at de ansatte er blitt mer opptatt av å aktivisere pasientene.

– Jeg har ofte dialoger med pleierne, og de er blitt flinke til å si fra når vi kan trappe ned eller ta bort en medisin.

– Vi har god samhandling på bruk av medikamenter, og bevisstheten er høy på hva som fungerer og hva som er meningsløs medisinbruk, sier Crozier.

Den norske Legeforeningen har siden 1998 stått i spissen for en rekke gjennombruddsprosjekter på utvalgte områder. I 2008 gjennomførte de med støtte fra blant andre Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund 24 prosjekter for å øke effektiviteten og bedre kvaliteten ved landets sykehjem.

Du kan lese mer om modellen for kvalitetsforbedring på www.ihi.org.

Du finner også reportasjer om andre gjennombruddsprosjekter i tidligere nummer av Fagbladet eller på våre nettsider www.fagbladet.no

Livet fortsetter på sjukeheimen, fra Tjæråhagen bofellesskap i Rana, Nordland, nr 1/2009

Bedre liv med mindre medisiner, fra Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter i Oslo, 8/2009

Kols krever raske tiltak, fra Tasta sykehjem i Stavanger, nr. 2/2010