Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

I forbindelse med pensjonsreformen foreslår regjeringen å levealderjustere uførepensjonistene, det vil si å redusere støtten på grunn av høyere forventet levealder. I tillegg er det foreslått at barnetillegget skal kuttes og at uføre skal skattes som lønnstakere, med andre ord ikke som pensjonister. Dette betyr at uføre må skatte fra første krone og ikke som før, av inntekter over minstepensjonen.

Forbanna

Leder av LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot, innledet til punktet om uførepensjonsreformen. Han la ikke skjul på at han var sterkt engasjert.

– Forslaget til ny uførepensjon er ikke bare et politisk, men et moralsk forfall. Jeg blir forbanna, og det er det sjelden jeg blir for tida, sa han.

– Folketrygdloven ble kjempet fram av fagbevegelsen og venstresida i 1967, slik at de uføre skulle slippe å stå med lua i handa på sosialkontoret. De fikk sikret et minstepensjon. Men det regjeringen gjør nå, er å ødelegge sikkerhetsnettet vårt, mener Torill Nustad, leder av Norsk tjenestemannslag ved Universitetet i Tromsø.

Flere undersøkelser viser at uførepensjonistene allerede er blant de fattigste i Norge. Kombinasjonen av kutt i barnetillegget, høyere skatt, lavere utbetalinger og manglende rett på ekstrainntekter, kan gjøre denne gruppen enda fattigere. Så fattige at de ender opp i køen til sosialkontoret, hvor utbetalingene er behovsprøvd, og ikke lenger en rettighet.

– Dette er uverdig. På sosialkontoret må folk brette ut livet sitt, og legge fram regnskap over personlig økonomi og forbruk. De blir spurt: Unnskyld meg, men trenger barnet ditt den sykkelen? Eller: Unnskyld meg, hvorfor kjøpte du den vinflaska på lørdag, sier Nustad.

Dør tidlig og får lite pensjon

Mange på Trondheimskonferansen var opptatt av det urettferdige i at arbeidere som jobber i fysisk tunge yrker skal underlegges de samme pensjonsreglene som prester, leger og direktører, som i snitt lever lenger. Sveisere, omsorgsarbeidere og renholdere klarer ikke å stå like lenge i jobb som andre og høyere lønnede yrkesgrupper. Dermed straffes sliterne av de nye reglene, og spesielt av levealdersjusteringen, som forutsetter at du vil klare å jobbe lenge, siden gjennomsnittsalderen øker.

– Vi er i den yrkesgruppa som ikke lever så lenge at vi får noe særlig glede av pensjonen. En prest får mange flere år med pensjon fordi han har høyere gjennomsnittsalder. Skulle det vært noen rettferdighet, burde man levealderjustere på yrke, mener Arild Johansen, nestleder av t-baneklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Mot slutten av arbeidslivet sitt må sjåførene gamble: Skal de jobbe lenger og gå av med høyere pensjon, eller skal de slutte tidligere og få lavere pensjon? Men sannsynligvis også leve lenger.

– En sjåfør som jobber for eksempel fem år ekstra på slutten av arbeidslivet, vil sannsynligvis forkorte levealderen sin på grunn av den økte belastningen, sier Arild Johansen.

Respektløst

Jo Skårderud, sekretær i LOs ungdomsutvalg i Trondheim, var en av de unge som reagerte:

– Dette er den mest respektløse behandlingen av folk du kan tenke deg. Den uføre mister jobben, føler seg ofte ubrukelig og får på toppen av det hele et snylterstempel. Sånn føles det i hvert fall når de uføre blir fortalt at de må komme seg opp av senga, at det ikke fins noen som er varig ufør og at de burde ta smartjobber.

Han tror at grunnen til at politikerne går løs på de uføre er at det er mye penger å hente her, noe han mener er urettferdig.

– Dette gjelder folk som blir tvunget ut av arbeidslivet, ikke fordi de er late og slappe, men fordi de har blitt syke. Likevel skal de straffes, sier han.