Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Malin Vik og Marie Hindnes har valgt en litt uvanlig vei til fagbrev som helsefagarbeidere. Til sammen ni ungdommer i Bergen deltar i et prosjekt rettet mot ungdommer som syns de har gått lenge nok på skolen etter ungdomsskolen. Marie og to andre har i tillegg gått ett eller flere år på videregående. Nå arbeider to gutter og sju jenter som lærlinger fire dager i uka, og går på skolen én dag.

Gleder seg

– Jeg har alltid hatt lyst å hjelpe mennesker, forteller Malin. Og i løpet av 10. klasse bestemte hun seg for å bli helsefagarbeider. Siden hun ikke hadde lyst å gå mer på skole, passet det bra at kommunen tilbød henne en lærekontrakt med bare én skoledag i uka.

– Jeg liker å arbeide med mennesker, og gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier hun. Siden hun ikke er mer enn 16 år, er hun ennå ikke med i stell, men hun ser på og lærer av det. Hun hjelper også noen av pasientene under måltidene. Men det meste av dagen går med til å snakke med folk.

– Det er veldig koselig å høre dem fortelle om hva de har gjort tidligere i livet, syns Malin.

Lærer mer

De to lærlingene er glad for at de er på skolen bare én dag i uka. De tror de lærer mer på Midtbygda sjukeheim enn de ville ha gjort om de gikk fem dager i uka på skole.

– Det er et veldig bra miljø her, sier Marie Hindnes. Hun merker at de ansatte på sjukehjemmet er vant til å ta imot lærlinger og studenter.

– De vet hvordan de skal behandle ungdommer, og de tar godt vare på oss, sier hun.

God oppfølging

Det er Yrkesopplæringsavdelingen i Bergen kommune som har utviklet tilbudet til de ni ungdommene. Prosjektleder for helsefag, Tony Rakner, opplyser at de hadde plass til 30 lærlinger, men fordi tilbudet er helt nytt, fikk de bare ni søkere sist høst. Han håper å fange opp flere neste år. For det er mange unge som helst vil ut i arbeidslivet etter ungdomsskolen, og han føler seg trygg på at det er over 30 hvert år som kan tenke seg – og som passer til – helsearbeiderfaget.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å legge til rette slik at de klarer å fullføre, sier prosjektlederen. Han syns det er spennende å se om alle klarer det fireårige løpet.

– Vi har større muligheter til å følge opp lærlingene enn skolen og lærebedriftene har, sier en optimistisk prosjektleder.

Bergen kommune har om lag 30 prosent ufaglærte i helsesektoren. Det er bakgrunnen for et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Nav, hvor 15 personer med innvandrerbakgrunn hvert år får tilbud om årskurs. Mennesker som har små stillinger eller har tatt en del vikariater i helsesektoren, får tilbud om kurset Helsearbeiderfag med norskopplæring og grunnskolefag.

Veien helt fram til fagbrev varierer fra to til seks år. Nav finansierer yrkesopplæringa, i tillegg til at elevene får betaling under utdanningsløpet.

Tilbudet har eksistert siden 2008, og de første fra pilotprosjektet kan ta fagprøven våren 2011.

Alle får tilbud om minst 75 prosent stilling ved bestått fagprøve.

Noen mennesker lærer best og forstår bedre teori når de samtidig får arbeide med faget. Det er utgangspunktet for Bergen kommunes prosjekt for å rekruttere ungdomsskoleelever som lærlinger i helsefag.

Kommunen tilbyr en opplæringskontrakt som går over fire år. Første semester tjener lærlingene ingen ting, men resten av læretida får de lønn. I løpet av de fire årene får de arbeide på ulike lærebedrifter slik at praksisen blir tilstrekkelig variert til at de får fagbrev. Lærlingene har en fast faglig leder ved Yrkesopplæringsavdelingen, og faglige veiledere på hvert lærested. Med én skoledag i uka i fire år kommer lærlingene også gjennom pensum på VG1 helse- og sosialfag og VG2 helsearbeiderfaget. De får kompetansebevis for VG1 og VG2, og de får tilbud om å ta tilleggsfag for å få full studiekompetanse i løpet av læretida. Alle lærlingene får tilbud om fast stilling i Bergen kommune ved bestått fagprøve, men arbeidsgiver har foreløpig ikke gitt noen løfter om stillingsstørrelse.