Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Brannkonstabel Rune Anfinsen er i full jobb i Tromsø brann og redning. Samtidig har han to gutter i huset: Arthur (3) og Ola (7). Guttene har vokst opp med begge foreldrene som yrkesaktive. Like fullt sier Rune Anfinsen: – Tidsklemme, det vet vi knapt hva er for noe.

Turnus for pappa

Forklaringen er turnusen som har fått navnet Tromsø-modellen. Omdiskutert med sine 24-timers vakter på 90-tallet, nedlagt noen år, for så å bli restartet og adoptert av stadig flere brannvesen i landet.

Modellen går i korthet ut på at mannskapet organiseres i sju heldøgnsvakter spredd utover en fire ukers turnus. Arbeidsukene er i snitt på 42 timer, hvorav halvparten er aktive. Resten er hvilende eller sovende. Det gir Rune muligheten til å være heltidspappa mesteparten av tida.

– Delte døgn var feil

Det var ei tid da systemet med døgnvakter var omdiskutert. På 90-tallet ble det innført delte døgn framfor lange vakter, bifalt av daværende Kommuneforbundet. 24-timers vaktene skulle vekk.

– Delte døgn ga dårlig miljø og masse protester fra ansatte. Det er langt større slitasje på folk når de må på vakt nesten alle døgn, enten på natt eller dag, sier tillitsvalgt ved Tromsø brann og redning, Håvard Malmedal.

– I og med at mannskapet sover deler av vakta, mener vi døgnvakt ikke strider mot arbeidsmiljøloven. Vi har heller ingen uker som går ut over 48 timer, understreker Malmedal.

Bekreftet genialt

I dag, etter om lag ti år med vaktordningen, tiljubler alle vaktsystemet.

– I Tromsø ryktes det at Fagforbundet er imot 24-timers vaktordninger, basert på innspill for mer enn tjue år siden. Det er vi definitivt ikke, fastslår leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen.

– Brannvesenet kan ikke friste med særlig høy lønn, men vi kan friste med turnus som gir mye fritid. En turnus der ikke minst småbarnsforeldre har mulighet til å være forelder på fulltid det meste av måneden. Det er nettopp slike goder som får folk til å bli i brannvesenet, sier Malmedal.

Lettere hverdag

I barnehagen går termodress, votter, lue og støvler på lynkjapt. Arthur og pappa er rutinerte. For Arthur er det en helt vanlig dag i barnehagen når pappa kommer lenge før foreldre flest er ferdig på jobb.

I dag er det bursdag klokka fem. Pappa lager middag tidlig, så Arthur og Ola får spise først. Dagen har han brukt til å pusse opp i kjelleren i huset.

– Det ville vært så uendelig mye mer pes om jeg skulle ha sluttet på jobb klokka fire, hentet i barnehage og SFO, laget middag og stått klar til bursdag med Arthur klokka fem, sier Rune, avslappet i sofaen mens han venter på at eldstemann skal komme hjem fra skolen.

– Han vil heller hjem enn å være på SFO, og da er det jo greit med folk i huset. Og når jeg får lyst til å hive minsten i pulken og gå på tur, så er det bare å gjøre det uten planlegging.

Han har hatt småbarn i huset og gått i turnus etter Tromsø-modellen i mer enn sju år.

– Jeg kunne ikke tenke meg noe annet, fastslår Rune Anfinsen.

– Og tenk deg hvor attraktive ektemenn vi er med denne turnusen, legger Håvard Malmedal til.

Våken på morgenen

I Tromsø har de valgt å starte vaktene klokka halv ni på morgenen.

– Vi mener det er optimalt. Da kommer man våken og uthvilt fra senga hjemme for å jobbe på dagen, sove på natta – såframt det ikke er utrykning – og så reise uthvilt hjem igjen. Noen brannvesen starter døgnvakt på kvelden; det gir ikke like uthvilte brannkonstabler – verken på jobb eller hjemme, mener Malmedal.

– Arbeidsgiver er også svært fornøyd med ordningen. De vet bestandig hvilket vaktlag og hvilke brannkonstabler som er på jobb. I tillegg fører det store antallet fridager til at risikoen for at den ansatte må være hjemme med sykt barn er minimal, påpeker han.