Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Tveita borettslag: Tre 60-tallsblokker på 13 etasjer, 819 leiligheter, 3000 radiatorer og en gedigen varmesentral med effekt på tre ganger tre og en halv megawatt. Alt fra 1969.

Innsparingspotensialet på fyringsutgiftene viste seg å være formidabelt da Enøk-ekspertene analyserte blokkene på Tveita. Så mye kunne spares at styret hadde problemer med å ta regnestykket seriøst.

Merkes på regningen

Innen 2014 skal anlegget ha betalt seg selv. Deretter blir fyringsutgiftene 5,5 millioner kroner lavere hvert år, eller 7000 kroner spart i hver eneste leilighet.

– Det har vært mindre fokus på Enøk i borettslag enn i næringsbygg, men det er mye å hente, også i mindre borettslag, sier Bjørn Naustvik fra Akershus Enøk og Inneklima as. Han har utarbeidet prosjektene i Tveita borettslag.

Naustvik skal også kutte regningen drastisk for borettslag med færre leilig­heter. I et prosjekt består borettslaget av 17 lavblokker og et areal på 53.000 kvadratmeter. Fyringsutgiftene er planlagt redusert med 40 prosent.

Trinn én gjennomført

I vinter er første trinn av Enøk-planen gjennomført. Borettslaget har blitt et av landets mest moderne, i hvert fall hva gjelder fyring og energigjenvinning. Seks ventilasjonstårn med varmegjenvinnere troner på taket av de tre blokkene. I kjelleren er et topp moderne og Europas største CO2-varmepumpeanlegg. Lufta fra leilighetene forlater ikke blokka uten å ha strømmet gjennom ventilasjonstårnene og blitt benyttet av varme­pumpene. Alt varmt tappevann er produ­sert av energi fra utluft fra leilighetene.

I utvalgte leiligheter er det installert følere som forteller hvordan varmen må reguleres.

Bare det å styre varmen til leilighetene tilpasset at sola, husholdningsutstyr og mennesker avgir varme, gir en gevinst på mer enn en million kWh.

En ny hverdag

Vaktmester Ola Ravnkleven og hans kolleger skal drifte anlegget i framtida.

– Jeg har jobbet på Tveita i 13 år, men dette blir nesten som å begynne på nytt, sier han. I hele vinter har han og kollegene fått opplæring i overvåkningssystemene og nye vedlikeholdsrutiner.

På vaktmesterrommet har det kommet en ny pc. Her reguleres varmen, radiator­kursene styres, systemene kontrolleres og spotprisen på strøm kan overvåkes.

– Før bekymret vi oss ikke så mye over forbruket. Når vi fikk klager på kalde leiligheter, fyrte vi bare hardere. Nå kan vi balansere alt herfra.

– Men, understreker Ravnkleven: – Vi kommer fortsatt til å være aktivt ute. Dataovervåkningen erstatter en del av de manuelle kontrollene, men vi blir ikke sittende ved pc-skjermen.

For mye plenklipping

Naustvik fortalte om Tveita-prosjektet for 120 vaktmestre fra hele landet på et seminar i regi av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk. Til dem hadde Naustvik følgende melding:

– Det er for mye fokus på plenklipping. Som vaktmestre må dere gå i bresjen for nye tiltak i borettslagene. Det er millioner å spare, og det er dere som besitter praktisk sans og evnen til å se mulighetene.

Da forprosjektet for Enøk-tiltak i Tveita borettslag ble presentert, var det vanskelig å ta tallene på alvor.

Driftsanalysene av de tre enorme blokkene ble påbegynt i 2004. Året etter ble den første rapporten lagt fram. Deretter en ny rapport våren 2009.

– Vi tok ikke rapporten helt seriøst med det samme, sier daglig leder i Tveita borettslag, Øyvind Raanås.

Et annet firma kvalitetssikret tallene. Deretter rullet ballen for fullt.

Raanås legger vekt på styrets rolle for at prosjektet ble virkelighet. Der var det klarsignal fra første dag. Det til tross for at borettslaget allerede hadde hendene fulle med store rehabiliteringsprosjekter.

– Jeg tror mye av grunnen til den positive innstillingen er at vi har fagkompetanse i styret. Flere styremedlemmer har bakgrunn fra industrien. De forstod at dette var reelt, sier Raanås.

Både Raanås og Naustvik understreker at samarbeid er viktig for å få et slikt prosjekt i havn.

– Vi må ha med oss driftere, ledelse, styret og ikke minst beboerne, sier Naustvik.