Kirsti Knudsen, Fagbladet

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Forskjellen mellom norske menns og kvinners lønninger har økt de siste tre årene. Kvinnene er overrepresentert i deltidsstillinger, og av de 60.000 som har ufrivillig deltid, er 80 prosent kvinner. Hørt det før? Men så lenge vi ikke klarer å snu utviklingen i riktig retning, må det sies igjen. Og igjen.

Det norske arbeidsmarkedet er et av de mest kjønnsdelte i den industri­aliserte delen av verden. Fremdeles er nesten nitti prosent av søkerne til syke­pleierutdanningen kvinner. Og selv om over seksti prosent av dagens studenter er kvinner, er åtte av ti professorer menn.

Likestilling er ikke bare et spørsmål om å gi den enkelte mann og kvinne like muligheter. Det er også en forutsetning for å løse mange samfunnsproblemer.

En stor grad av likestilling reduserer faren for at kvinner blir utsatt for overgrep og vold. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har norske kvinner med utdanning og egen inntekt mye mindre risiko for å bli mishandlet enn medsøstre uten selvstendig økonomi.

I 2009 bodde 2500 kvinner på norske krisesentre. Tallet har vært stabilt de siste 25 årene. Imidlertid har det skjedd en viktig forandring. Over seksti prosent av kvinnene som søker hit, er nå fra minoritetsgrupper. En tredel rømmer fra sine norske ektemenn.

Krisesenterloven fra 2010 pålegger alle kommuner å ha et krisesentertilbud for både menn og kvinner. Fra i år skal sentrene finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene. Fagfolk er bekymret for at dette vil gi voldsrammede kvinner et dårligere tilbud, fordi de heretter må konkurrere om midlene med andre sårbare grupper; som eldre, barn og ungdom, syke og rusmisbrukere.

Bare rundt 20 norske kommuner har laget en handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner. Det er for få. Kommunene må pålegges å utarbeide en slik plan, og også sørge for at alle deres innbyggere får vite hvilke rettigheter de har.