Hvem skal betale?

Kloke ord, og det var statsminister Jens Stoltenberg som lot dem falle under årets Fafo-konferanse. Utgangspunktet var avsløringene om arbeidsforholdene ved flere av Adeccos sykehjem i Norge.

Nå har Oslo og flere andre kommuner sagt opp avtalene de har hatt med Adecco om drift av sykehjem. Selskapet har tatt selvkritikk, og gjorde offentlig avbikt på en pressekonferanse i begynnelsen av mars. De ansatte skal få tarifflønn og etterbetaling for overtida, og selskapets praksis skal granskes.

Selv privatiseringsforkjemperne her til lands var raskt ute med å beklage Adeccos utillatelige oppførsel. De roste imidlertid Oslo kommune for å ha gjort jobben sin; nå er det ordnet opp i saken, og når oppstyret har lagt seg, kan konkurranseutsettingen fortsette som før.

Men så enkelt burde det ikke være. Adecco er ikke det eneste bemanningsselskapet som har svin på skogen, og det blir spennende å se resultatet av Arbeidstilsynets pågående undersøkelser.

Norge har snart tiårsjubileum på toppen av FNs liste over de landene i verden det er best å bo i. Nå skjer det også en velstandsutvikling i landene i Sør. Det er bra. Men økonomene mener at det er noen som må betale prisen for dette. Det må bli en «neddemping av deltakelsen i den økonomiske utviklingen».

Det er mange måter å si det på. Fritt oversatt betyr det at vanlige folk i Vest må fire på kravene dersom folk flest i Sør skal få bedre levekår. Lønningene og pensjonene må reduseres. I solidari­tetens navn. Det er dette Adecco og dets like hjelper til med. De milliardene de samtidig tjener, er det aldri snakk om å redusere.

Men reduksjon vil det bli dersom det blir lovfestet at bemanningsselskapenes ansatte skal ha samme lønns- og pensjonsvilkår som de ansatte i kommunalt drevne institusjoner. Da må selskapene nemlig ut med titusener ekstra kroner til sine medarbeidere.

Jeg syns dette er en mye bedre løsning. I rettferdighetens navn.

Og selv om vi skulle ende i EFTA-domstolen.