Titti Brun, Fagbladet

titti.brun@fagforbundet.no

Fra før vet vi at menn stikker av med 70–80 prosent av all yrkesskadeerstatning. Regelverket er basert på skader som oppsto i industrien, og er aldri blitt tilpasset skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser.

Nå varsler regjeringen endringer i regel­verket. Men ny forskning viser at det ikke holder bare å endre regelverket slik at skader og sykdommer på kvinnedominerte arbeidsplasser kommer med.

For diskrimineringen stopper ikke der. Selv når det tas hensyn til næring, alder, utdanning og diagnose, består kjønnsforskjellen; menn får – kvinner får ikke, tross samme diagnose. Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag av Fagforbundet.

Dobbel forskjellsbehandling

Selv garvede forskere på likestilling og lønn får hakeslepp av forskningsmaterialet.

– Det er et svært overraskende funn. Vi trodde det meste av kjønnsforskjellene skulle bli borte når vi tok hensyn til alder, utdanning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vet ikke om noe samfunnsområde der det å være kvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis man ser på kvinner og lønnsforskjeller, fins det ingen tilsvarende diskriminerende resultater, sier forskningskoordinator Roy A. Nielsen i Fafo.

Ulik legepraksis

Nielsen peker på mulige forklaringer på denne diskrimineringen. Den viktigste er at det er tydelig at leger behandler kvinner og menn forskjellig. Og en annen side av samme sak: Kvinner og menn oppfører seg forskjellig hos legen, som legger grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning.

– Når legen spør en mann hva lidelsen kommer av, svarer mannen kanskje oftere; jeg har det greit hjemme, så da er det noe jobben. Altså en ytre påvirkning. Mens kvinner muligens oftere skylder på seg sjøl.

Feil årsak

Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på denne sammenhengen når de møter kvinnelige pasienter.

En norsk studie av arbeidsrelatert astma bekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes av legene, og at det er et spesielt problem i forhold til kvinner.

– Faktisk ble kvinners yrkessituasjon undersøkt så sent at de ble kronisk syke, mens det i ettertid viste seg at enkle grep, kunne hindret dette, påpeker Nielsen.

Ingen endring i sikte

Når regelverket inkluderer flere typiske kvinneyrkesskader og sykdommer, så vil antallet kvinner som får erstatning øke. Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå.

– Hvis regelverket også omfatter kvinneyrker, skulle den negative effekten av å være kvinne bli svakere, at det ville føre til en jevnere fordeling av yrkesskadeerstatning. Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen.

Han innrømmer at funnene var så oppsiktsvekkende at hans team gravde stadig dypere i materialet for å finne en årsak til disse funnene. Men resultatene består: Samme diagnose gir menn langt oftere erstatning enn kvinner.

Må tidlig i journalen

Det er svært viktig at leger journalfører mulig yrkesskade, helst ved første undersøkelse, bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har jobbet med mange yrkesskadesaker for kvinner.

– Kvinner får avslag på grunn av regel­verket, og i tillegg blir det henvist til manglende årsakssammenheng. Det er ofte fordi kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar. I tillegg til at kvinner må bli tydeligere, sier Rønning-Aaby.